Raskere oppvarming

Mye tyder på at den globale oppvarmingen har skutt fart siste 10-15 år. Utfordringen er dermed enda større enn vi har trodd til nå, sier Hans Martin Seip. Han har oppsummert en viktig, pågående diskusjon blant forskere om det som skjer, og årsakene til det. Alt tilsier at innsatsen for å få ned klimagassutslippene må intensiveres.

Hans Martin Seip er professor emeritus i miljøkjemi og har bakgrunn fra Cicero Senter for klimaforskning. Han skriver for nettsida om klimafaglige spørsmål.
– Jeg har sett det som en oppgave å formidle forskningsresultater på en måte som er forståelig for folk uten spesielle faglige forutsetninger. Men det er selvfølgelig ekstra krevende når sammenhengene er kompliserte, og forskerne ikke er helt samstemte, – slik vi ser i denne saken.
– Det dreier det seg altså om at global oppvarming har akselerert etter ca. 2010. Hvor mye dreier det seg om?
– Dét er det faktisk ikke enighet om; det kommer an på hvilke tidsserier man legger til grunn blant annet. Men som vanlig, ser vi at James Hansen er på hugget. Oppvarmingstakten har nær dobla seg, mener han. Andre har lavere tall, men at det er et taktskifte, mener nesten alle, også norske klimaforskere.
– Og alle er enige om at situasjonen er urovekkende?
– Ja, helt klart. Den stadige og fortsatte økning i globale temperaturer, trass i 40 år med vitenskapelige advarsler og enighet om hovedårsakene, er særdeles alvorlig. Og dette nye gjør det selvfølgelig enda litt verre.
– Hva mener James Hansen er årsaken til at oppvarmingen går fortere enn før?
– For det første tyder mye på at han har rett, i all hovedsak. Han peker også på en sannsynlig årsak, nemlig at det er blitt mindre partikler i atmosfæren. De har en avkjølende virkning, og så lenge disse utslippene økte globalt, oppveide det en del av oppvarmingen. I senere år har utslippene avtatt.
– Ganske ironisk, i så fall – at fornuftige miljøtiltak skal forverre klimasituasjonen?
– Ja, det kan du si. Det er først og fremst helseskadene som er store. Samtidig har partiklenes avkjølingseffekt fått noen forskere til å tenke i retning å motvirke global oppvarming ved å forurense atmosfæren med partikler. Selv ser jeg på det som altfor risikabelt. Jeg tror fortsatt ikke det finnes noen annen farbar vei enn å intensivere arbeidet med å få ned utslippene.

———————————-

James Hansens kritikk av IPCC
Av Hans Martin Seip

Hansen og medarbeidere har skrevet to artikler om raskere oppvarming og med kritikk av IPCC. De mener IPCC baserer seg for mye på klimamodeller, og at det legges for lite vekt på paleoklimatiske undersøkelser og pågående klimaobservasjoner. Når klimamodellene tillegges så stor betydning, går IPCC delvis glipp av viktig informasjon. Dette har alvorlige konsekvenser for utarbeidelsen av en effektiv klimapolitikk, hevder de.

I sin forrige artikkel (Global warming in the pipeline), som jeg har skrevet om tidligere (Verre enn antatt – besteforeldre for en ansvarlig klimapolitikkbesteforeldre for en ansvarlig klimapolitikk (besteforeldreaksjonen.no)), fant Hansen og medarbeidere at i perioden 1970 – 2010 steg global temperatur med 0,18⁰C/tiår, mens den i perioden 2010 – 2023 steg med hele 0,30⁰C/tiår. De fant også at forskjellen mellom den energi jorden mottar og det som sendes ut (energiubalansen) har økt i senere år.

Årsaken, mener de, er at utslipp av aerosoler (partikler) til atmosfæren har avtatt. Dessuten fant de fra paleoklimatiske studier at klimafølsomheten, dvs global temperaturøkning for en dobling av CO₂ i atmosfæren, må være omtrent 4,8⁰C, betydelig større enn 3⁰C som er verdien IPCC opererer med. I de fleste klimamodeller er det derfor to parametere som er feil, og feilene oppveier hverandre i stor grad.

Kritikk og støtte

Den første artikkelen til Hansen et al. vakte debatt. Michael Mann var skeptisk til om påstanden om økt oppvarming I senere år (Comments on New Article by James Hansen | MICHAEL E. MANN (michaelmann.net)). Han bruker imidlertid litt andre tidsperioder enn Hansen et al., nemlig 1993 – 2008 og 2008 –  2022. Økningen i global temperatur finner han blir 0,232⁰C/tiår og 0,280⁰C/tiår for de to periodene, men usikkerheten er for stor til å si at dette er signifikant. Likevel syns jeg ikke dette er i motsetning til verdiene funnet av Hansen et al. Det er imidlertid enighet mellom Hansen og Mann om at situasjonen er alvorlig. Mann konkluderer med «at «sannheten er ille nok».

Mann viser også varmeinnholdet i havet fra 1960 til 2022. Det har økt ganske jevnt i senere 20 – 30 år. (Det fortsatte å øke i 2023, men litt mindre enn året før.) Siden mer enn 90% av overskuddsvarmen jorda mottar går til havet, burde etter Manns mening, økende ubalanse i jordas energibudsjett, føre til at varmeinnholdet skulle stige raskere i senere år.

I et helt nytt arbeid der forskere på Cicero har spilt en viktig rolle, er resultatet imidlertid i alle fall kvalitativt det samme angående aerosoler (Hodnebrog et al. https://doi.org/10.1038/s43247-024-01324-8). De finner at disse spiller en større rolle enn IPCC antar, og at vi må forvente en akselererende oppvarming i dette tiåret på grunn av reduserte utslipp.  Dette arbeidet ser ikke på klimafølsomheten, men i en e-mail fra en av forfatterne (Gunnar Myhre) skriver han at verdien nok er større enn den IPCC angir, men neppe så høy som Hansen og medarbeidere beregner.

Også CarbonBrief  diskuterer resultatene i «Global warming in the pipeline» (Factcheck: Why the recent ‘acceleration’ in global warming is what scientists expect – Carbon Brief). De mener resultatene ikke avviker så mye fra de IPCC finner og viser resultater med scenario SSP2-4.5:

IPCC AR6 angitt oppvarming fra 2015 til 2050:           0,24⁰C/tiår

Alle CMIP6 modellene fra 2015 til 2050:        0,29 ⁰C/tiår

I alle fall den siste verdien er nær resultatet i Hansen og medarbeidere. Så vidt jeg kan se, er imidlertid ikke årsakene de samme. Det benyttede scenario har ikke raskt avtakende aerosolutslipp. Som Hansen og medarbeidere påpeker, kan modellene gi noenlunde samme svar ved å justere flere parametere samtidig. Det er derfor viktig å få bedre bestemmelse av disse parameterne ved uavhengige metoder.

Nye argumenter

Figuren nedenfor fra den siste artikkelen av Hansen et al. (https://doi.org/10.1038/s43247-024-01324-8) viser oppvarmingen ved ulike breddegrader for to perioder.  For 1970 – 2010 er oppvarmingen klart størst lengst nord. For 2020 – 2023 er bildet helt annerledes med et maksimum mellom 30⁰N og 60⁰N.

Hansen og medarbeidere viser altså at oppvarmingen fordeler seg ulikt før 2010 og etter. Spesielt den kraftige oppvarmingen mellom 30⁰N og 60⁰N i nyere observasjoner trenger en forklaring. Totalt sett vil vi vente økt temperatur på grunn av mer drivhusgasser. Men økningen i ulike områder vil påvirkes av andre forhold. Hansen et al. påpeker at svovelutslipp fra skip før det kom reguleringer for å begrense dette fra 2008 og fram til 2020, var spesielt høye i disse områdene.

Problemene med aerosoler

Virkninger av aerosoler på temperaturen er svært vanskelig å beregne. Den består av en direkte effekt av aerosolene på innkommende ståling, som kan beregnes med rimelig sikkerhet, og via påvirkning av skyene som er mye vanskeligere å anslå. Selv om både Hansen et al. og Hodnebrog et al konkluderer med at reduksjonen i aerosolkonsentrasjonen i atmosfæren har vært viktig, legger førstnevnte stor vekt på reduksjon i svovelutslipp fra skip, mens og den andre artikkelen ser mer på utslippsreduksjoner i Europa, USA og deler av Asia. De ser også på noe ulike perioder så direkte sammenlikning er vanskelig. Det pågår heldigvis arbeid for å klarlegge disse forholdene. 

Global Warming Acceleration: Hope vs Hopium, 29 March 2024:
https://www.columbia.edu/~jeh1/mailings/2024/Hopium.MarchEmail.2024.03.29.pdf

Comments on New Article by James Hansen | MICHAEL E. MANN (michaelmann.net)

Ocean heat content in 2023 | Nature Reviews Earth & EnvironmentFactcheck: Why the recent ‘acceleration’ in global warming is what scientists expect – Carbon Brief

Future Climate Change Under SSP Emission Scenarios With GISS‐E2.1 – Nazarenko – 2022 – Journal of Advances in Modeling Earth Systems – Wiley Online Library