Hvordan oppleve naturen og lære å undre seg – sammen med barn? Og hva kan vi gjøre for at nye generasjoner av barn og besteforeldre kan få fortsette å glede seg over naturens mirakler? I dag møttes 40 deltakere til et to dagers kurs i Melsomvik i Vestfold, ledet av Øyvind Wistrøm og Kristin Røed fra Besteforeldrenes klimaaksjon.
Å lære å se
Kursene holdes på Nestor studiested og har gått og gått siden 2021, høst, vinter, vår – og sommer, som er temaet denne gangen. Øyvind Wistrøm er biolog med bakgrunn fra lærerutdanninga, og begynte med å forelese om hav og strand, muntert og levende. Og som alle vet – knapt noen del av vår natur har større tiltrekningskraft på nysgjerrige barn. Enten det er svaberg med gjettegryter, rullesteinområder, eller sand- og mudderstrender med et yrende liv og allverdens spennende formasjoner av stein, skjell og andre rare skapninger.
Besteforeldre trenger ikke å vite alt om disse tingene. Men vi kan bli bedre til å se og utforskere omgivelsene våre, sammen med barna, – er budskapet til Øyvind. Og da er det fint å vite noe om tidevannssonen, som er det mest ekstreme livsmiljø som i det hele tatt finnes, der planter og dyr drukner halve døgnet – og dør av tørst og tørke andre halvdelen!
Å bli våt på nesa
Etter forelesinger og en god lunsj gikk turen til Karlsvika naturskole i strandkanten – for å bli våte på beina, – og våt på nesa! som Øyvind Wistrøm sier. For det må til, hvis vi skal se på nært hold og lære å se bedre. Med oss hadde vi også Henning Røed, leder for «Redd Oslofjord»-prosjektet til Friluftsrådet, som kunne fortelle hvordan forholdene både i fjære- og sjøsprøytsonen og ellers har endra seg over tid, og hvordan tang- og tarearter som trives i frisk, oksygenrikt vann er blitt mer og mer fortrengt. Indre Oslofjord, men også ytre deler av fjorden, er praktisk talt biologisk død, så ille det enn høres.
Helt tomt for liv er det likevel ikke, og iveren var stor hos kursdeltakerne, som utstyrt med håver, selvlaga teiner (fra brusflasker) og ei lita not, kom på land med strandkrabber, tanglopper, reker og tobis. For Øyvind ble en samla sett mager fangst en bekreftelse på at pilene fortsetter å peke nedover for livsmangfoldet i Oslofjorden. – Det går bare én vei, dessverre. Så vi må bare forsterke presset på myndighetene. Dette kan vi besteforeldre ikke finne oss i!
Et svært fint tiltak!Måtte det bli mange slike. Oslofjorden er på vei til å bli biologisk død.Det er nesten ikke til å tro.Hvilken kurs er dette?Stø kurs mot ødelagt fjord?Hva er det som gjør at det ikke blir satt i gang arbeid for å snu denne utviklinga?Hva er det våre myndigheter holder på med?Har samtlige fått det for seg at vindturbiner til fjells og til sjøs samt produksjon av raketter og granater,skal redde framtida for oss og kommende generasjoner?Det kan se slik ut.Her skal det brukes flere tusen milliarder kroner framover.Bruk heller penger på å rense Oslofjorden og andre områder i landet vårt som holder på å bli ødelagt!Våre barn og barnebarn vil takke oss for det.