Fikk du med deg at det var Verdens myrdag søndag 2. juni? Og visste du at det finnes like mye CO2 i verdens myrer som i hele atmosfæren? Dette og mye mer fikk du i alle fall vite hvis du var blant de mange entusiastene som var med på turen til Stormyra sammen med Besteforeldrenes klimaaksjon i Eidsvoll & Hurdal denne dagen.
En gruppe elever fra Eidsvoll vgs. var med, de noterte flittig og hadde gode spørsmål underveis. Foto: Anne Bergem
– Av Jan Tore Gundersen, turleder
Med oss denne fine dagen hadde vi fått Anders Gunnar Helle, stipendiat fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. Han forsker på naturrestaurering, restaureringsøkologi og kulturlandskap, og sitter også i ekspertkomiteen som arbeider med ny rødliste for naturtyper.
Med stort engasjement og god formidlingsevne tok han for seg myras økologi og mangfold og det viktige spørsmålet: Hvorfor bevare myr?
Myr ble tidligere sett på som verdiløs, som et «vassjukt» område. Den ble derfor ofte drenert til jordbruksformål. Torv ble benyttet som brensel, strøtorv eller som blanding i plantejorda som vi kjøper i sekker. Eller den ble tatt til utbygging av infrastruktur og boligområder. På Stormyra er det fortsatt rester etter tidligere tiders torvuttak, blant annet etter transportbåndet og etter torvhytter.
I dag bør vi behandle myr annerledes. I en verden hvor CO2-utslippet er altfor stort, må karbonet som ligger i myra bevares. Myr lagrer dobbelt så mye karbon som skog. Ødelegges myra, reagerer karbonet med oksygen og det dannes CO2 = økte klimagassutslipp = global oppvarming. I tillegg kommer metanutslipp, som har enda større klimavirkning.
I Norge er flere tusen km2 myr allerede ødelagt. Og når myra først har blitt drenert, kan den ikke reparere seg selv, forklarte Anders Helle. Men restaurering er mulig, og gjør vi tingene på rett måte kan vi faktisk få tilbake ei velfungerende myr som på sikt kan lagre like mye karbon som den opprinnelig gjorde. Så det er håp!
FAKTA OM MYR: Ei myr med dybde 3 meter og areal på 1000 kvm inneholder 150 tonn reint karbon. Stormyra i Gullverket kan inneholde cirka 2 400 tonn karbon. I tillegg er den flomdempende og den renser vann. Ei myr vil også kunne hindre, bremse eller beskytte mot skogbrann. Ikke minst er det levested, matfat og rasteplass for mange små og store medskapninger, fra mikroorganismer til myriader av insekter, fugler og til og med bjørn! Se også BKAs faktaark om myr
En flott myrdag endte opp med full forståelse for det BKA er opptatt av: Forbud mot drenering, bedre vern av myr, økt restaurering av myr, utfasing av torv i jordprodukter. Jan Tore Gundersen, Anders Helle og Gaute Mohn i forgrunnen. Foto: Anne Bergem
Stemning
I morgonsolas strålar
blinkar doggets dråpar.
I skogen lyder fuglesong,
stig opp frå kvart eit tre.
Stå i ro,i togn,
i denne himmelske fred.