Rett til liv og helse

Det falt en historisk dom i Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg 9 april, da de sveitsiske «klimaseniorinnene» fikk medhold i at staten bryter deres rettigheter til liv og helse. Siden Norge har tilsluttet seg Menneskerettskonvensjonen, vil dommen få betydning også her, skriver medlemmer av BKA og Legenes klimaaksjon.

(Kronikken er tilbudt flere aviser, deriblant Bergens Tidende og Klassekampen, og har fått «nei takk».)

Historisk dom i Strasbourg

Legenes klimaaksjon, Lisbet Sviland (t.v.)
Besteforeldrenes klimaaksjon, Janet Wiberg

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIMR) oppsummerte dommen slik: «I grove trekk uttalte EMD at myndighetene må ha et tilstrekkelig godt rammeverk for å beskytte mot klimaendringene, som inkluderer et karbonbudsjett. Ettersom Sveits ikke hadde nådd egne klimamål, og ikke hadde truffet tilstrekkelige tiltak, krenket de retten til liv etter EMK artikkel 8.». Saksøkerne hevdet at klimaendringene har ført til bl.a. hetebølger som har fått fatale konsekvenser for en rekke eldre kvinner. De krevde også at man evaluerer og monitorerer at man når de oppsatte målene, og ikke forskyver dem fram i tid.

Vi representerer selv «KlimaSeniorer» i organisasjonene Besteforeldrenes klimaaksjon og Legenes klimaaksjon. Hva er helseutfordringene som kan true våre menneskerettigheter i Norge? Her vil vi trekke fram erfaringer knyttet til klimaendringer som vi allerede har hatt befatning med. Selv om vi har mindre alvorlige hetebølger med stor overdødelighet blant eldre, slik som i Sveits, vil høye sommertemperaturer med luftforurensning representere helsefarer spesielt for oss eldre. Men det som er mer alvorlig, er stadig mer ekstemvær med flom, ras, skred, kraftig vind og store snømengder, slik som vi opplevde under flommen «Hans» på Østlandet høsten 2023 og snøkaoset på Sørvestlandet i januar i år. Det er ingen tvil om at disse værforholdene setter eldres liv og helse i fare. Som gamle og brukere av helsevesenet, kan vi risikere at vi blir isolert i hjemmet uten å bli evakuert, og at livsnødvendige helsetjenester ikke når fram. Et annet eksempel er forverring av kjente infeksjonssykdommer, eller at det oppstår nye, slik som skjedde under koronaepidemien. Også her ble de eldre spesielt rammet med overdødelighet. Dette er bare noen eksempler på hvordan klimaendringer allerede har påvirket liv og helse til eldre mennesker her i landet. Nye infeksjoner og forverring av de kjente kan true, og antibiotikaresistens kan utvikles. Mat- og vannsikkerhet og medikamentforsyning kan bli en utfordring. Ved mange av disse scenariene vil det gå verst utover de mest sårbare, kronikere og eldre. Ved nye epidemier med enda mer smittsomme virus eller bakterier, kan man i verste fall tenke seg så store kapasitetsproblemer i helsevesenet at de eldste blir nedprioritert.

Interessen for sammenhengen mellom klima og helse er stadig økende, og på klimatoppmøtet i 2023 (COP28) var det avsatt en hel dag til temaet. Over 140 land, deriblant Norge, underskrev en erklæring som slo fast at landene skulle jobbe for at helseaspektet må vektlegges i klimapolitiske avgjørelser, og klimaaspektet i helsepolitiske avgjørelser. Norge har ikke et forpliktende og bindende karbonbudsjett, ut over utslippsbudsjett for de ikke-kvotepliktige utslippene gjennom avtalen med EU. Dommen mot Sveits innebærer at også Norge bryter sine forpliktelser etter artikkel 8 i EMK. Vi mener dommen i EMD er en tydelig marjsordre for myndighetene til mer forpliktende og raskere reduksjon av klimagassutslipp. Etter Klimaloven skal Norges utslippsreduksjon være minst 50 % innen 2030, sammenlignet med utslippsnivået i 1990. Men hittil er reduksjonen på kun snaue 5 %. Miljødirektoratet har akkurat levert 2024-rapporten om Klimatiltak i Norge fram til 2035. Med dagens politikk blir framskrivningen på 27 %, mens det trengs 60 % kutt for å oppnå klimamålet i 2035. Det ser heller ikke ut til at vi klarer å nå 1,5 graders målet, men er godt på vei mot 2.5 grader.

Vi mener at det haster med utfasing av fossilt brennstoff. En rekke helseorganisasjoner har skrevet under oppropet: The Fossil Fuel Non-Proliferation Treaty (https://fossilfueltreaty.org/). Det gjelder blant annet World Medical Association som organiserer 116 legeforeninger verden rundt. Dette ga også gjenklang i forkant av COP28, der helseorganisasjoner globalt gikk sammen om en oppfordring til utfasing av fossilt brensel. Klimautvalget 2050 (rapport 2023) rådet politikere til å legge fram en strategi for hvordan Norge skal fase ut olje og gass. Før dette er klart, bør det ikke gis nye tillatelser til leting eller utvinning på norsk sokkel.

Vi krever nå at Norge tar dommen i EMD på alvor. Norge har i likhet med Sveits ikke innført tilstrekkelige tiltak for å redusere utslipp av klimagasser og bryter dermed både artikkel 2 (retten til liv) og artikkel 8 (retten til privatliv, familieliv og hjem) i EMK. Klimaendringene truer ikke bare oss som KlimaSeniorer, men alle nåværende og fremtidige generasjoner i vårt samfunn.