Skal vi nå klimamålene, må alle samfunnsområder bidra, og tenke nytt. – Hva med idretten, som er så opptatt av å prestere og stadig sprenge nye grenser? I en kronikk tar Jan Ove Tangen opp noen vanskelige spørsmål. Men hvis vi skal ta klimatrusselen og livsvilkårene for våre barnebarn på alvor, så er det ingen vei utenom, mener han.
Jan Ove Tangen er sosiolog og professor emeritus fra Universitetet i Sørøst-Norge. Hans forskning har i første rekke vært konsentrert om idrett og politikk, idrett og sosial ulikhet, idrett og doping og idrett og bærekraft. I den senere tid har han erkjent at akademikere også må bli mer aktivistiske, men alltid med utgangspunkt i forskning, sier han. – Det er det jeg har forsøkt på også i denne artikkelen.
Fra kronikk i forskersonen.no:
Hva skal jeg svare mitt barnebarn?
– Et kollektivt, helhetlig og globalt perspektiv må få forrang framfor individuelle, organisatoriske og partielle særinteresser.
«Det olympiske motto ‘hurtigere – høyere – sterkere’ (citius-altius-fortius) er en sykelig (patologisk) trosartikkel med sykelige (patogene) konsekvenser. Mottoet truer både individets, samfunnets og miljøets tålegrenser. Sammen med andre miljøpåvirkninger er idrettens globale klimaavtrykk beregnet til å være 50-60 milliarder tonn CO2e. Slik kan det absolutt ikke fortsette.»
«Idrettens jakt på de grensesprengende prestasjoner og samfunnets aksept og hyllest av dette, forteller at idretten dannes og gjendannes i tråd med modernitetens DNA, det vil si samfunnets tro på framskritt, økonomisk vekst og teknologiske løsninger.»
«Klimautfordringen og den globale oppvarmingen må gis førsteprioritet framover. En slik prioritering vil ha dramatiske konsekvenser for folks hverdagsliv, ikke minst knyttet til fritidsaktiviteter, transport, reisevirksomhet og ferievaner.»
«Prestasjonslogikken og jakten på rekorder må forlates. Dette vil oppleves som svært dramatisk og truende for idretten og dets tilhengere. Men, vi har ikke noe valg. For som miljøaktivisten David R. Brower skal ha sagt: There is no business on a dead planet!»
