Natur og Ungdoms sommerekspedisjon, Ungdommens miljøskute, er på vei langs kysten. Da den ankra opp i Stavanger, var BKA på plass, og Silvia Kriz forteller fra spennende dialogmøte med Equinor. – Spørsmål som ble reist var: Er Equinor ambisiøse nok i sin klimaplan? Hvor trykker skoen i den rettferdige grønne omstillingen?
Poet og lokalhistoriker Gunnar Roalkvam innledet møtet. – Det er politisk kraft og vilje som må til, sa han. Vær modige, vær tøffe – vi må hive oss uti det nye som kommer, ikke vente til det er for seint! Det har vi dårlig erfaring med i Stavanger, både da silda forsvant og damp tok over for seil var vi seint ute …
Drøftingen om Equinors klimaplan ble dyktig ledet av NUs nestleder, Tuva Mjelde Refsum (til høyre på bildet). Med i panelet var Kathrine Wærness fra fornybaravdelingen til Equinor, Natacha Blisson som jobber med sosial bærekraft og menneskerettigheter, også i Equinor, Camilla Houeland som forsker på rettferdig omstilling ved FAFO, Tord Lauvland Bjørnevik som er rådgiver energi og klima i WWF, og Markus Refsdal, sentralstyremedlem i Natur og Ungdom.
Equinor har mye kompetanse å bidra med i oppbygging av fornybarsamfunnet, og mange i selskapet vil gjerne jobbe med dette, men er bundet av lønnsomhetskrav. Samfunnet, politikerne, staten, folk flest – alle må være med å støtte endringen, og gjøre fornybar energi etterspurt og lønnsomt.
– For Equinor er ambisjonen om å redusere utslippene fra produksjonen med 50 % til 2050 svært krevende – selv om det bare gjelder 5 % av de totale utslippene, de som skjer på norsk sokkel. Og det å øke investeringene i fornybar energi fra 14 % til 50 %? For lite sier miljøorganisasjonene. Vanskelig og krevende sier Equinor.
Marcus etterlyste mer åpenhet om at Equinors klimaplan ikke fører til at vi når 1,5-gradersmålet. WWF etterlyste absolutte utslippsmål og mer gjennomsiktighet om hvordan målene skal nås. Det er ikke plass til mer leting og utbygging av olje og gass, sier miljøorganisasjonene. Europa trygler om mer gass NÅ, sier Equinor.
– Kan der ikke i hvert fall la være å bygge ut i særlig sårbare naturområder, som verstingeprosjektene Rosebank, Bacalao, Argentina og Surinam, spør miljøorganisasjonene.
– En rettferdig omstilling må ta hensyn til tre parter, sier Katrine fra Equinor: De ansatte, leverandørene og lokalsamfunnene.
– Uten en klar plan for omstilling, hva gjør vi den dagen olje og gass blir ulønnsomt? spør Tord fra WWF. Hva med de ansatte da?
Er det staten som eier, politikerne eller selskapet som har det største ansvaret? – Alle må gjøre sitt: Eierne som bestiller, Equinor-ledelsen må følge opp bestillingen, politikerne – og kanskje vi alle som samfunnsborgere og velgere – må endre etterspørselen. Samfunnet må transformeres!
– Dialog trengs i alle fall for å utvikle nye tanker. Slik det gjøres i samarbeidet mellom NU og Industriaksjonen og de «ti budene» de la fram tidligere i år. Tillitsvalgt Atle Rostad deltok også på møtet, og la fram tre utfordringer til Equinor:
- Følge arbeidslivets grunnleggende regler om anstendighet og rettferdighet, også i forhold til leverandørindustrien og innleid arbeidskraft.
- Samspill mellom å forvalte naturressurser og industrien. Ta ansvar for «jevnere fart» og unngå konjunktursvingninger.
- Nøysom bruk av kraft. Kraften fra land trengs til ny grønn industri, oljeselskapene må finne andre løsninger for elektrifisering av plattformer.
Også BKA var til stede, her sitter Trond, Steinar og Silvia fra lokallagsstyret sammen med Gunnar Roalkvam.