De unge og de eldste er mest bekymra for klimaendringer. Holdningene varierer med utdanning og kjønn og mellom sosioøkonomiske grupper. Minst bekymra er de rikeste blant oss. Alt dette og mye mer kan vi lese om i Ciceros nye klimaundersøkelse. Og tross alt: Flere mener de har ansvar for å støtte en aktiv klimapolitikk enn motsatt.
Undersøkelsen har vært gjennomført siden 2018 med rundt 4000 respondenter, og mange av spørsmålene går igjen – slik at man kan følge utviklingen over tid, og finne sammenhenger. Gå til Klimaundersøkelsen 2023
Det viser seg at oppfatningene om klima er relativt stabile: Rundt 80 prosent oppgir at klimaendringer skjer og at de har negative konsekvenser. Et stort flertall på rundt 70 prosent mener at menneskelig aktivitet påvirker klima. Andelen som mener at menneskelig aktivitet ikke påvirker klimaet øker med alder. Det er også slik at flere menn enn kvinner, flere med lavere utdanning, og flere i mindre sentrale strøk mener dette.
Det er store forskjeller mellom grupper av velgere. De som stemmer på de typiske miljøpartiene, som MDG, SV og Venstre skiller seg ut ved å ha et større engasjement, er mer bekymra og viser mer støtte til klimapolitikk, som for eksempel økte kjøttpriser eller høyere avgift på fossilt brennstoff. På den andre siden er det FrP-velgerne som skiller seg ut, etterfulgt av velgerne til Sp og Høyre.
Det mest oppsiktsvekkende ved Ciceros undersøkelser er trolig at den viser at rundt en tredjedel av oss mener det er på tide at Norge slutter å lete etter mer olje og gass. Det er et høgt tall, i et land der det er massivt politisk flertall for business-as-usual, og der befolkninga utsettes for en intens propaganda om at norsk oljevirksomhet er en ren velsignelse, også for klima.
