Flere klimabøker, takk!

Klimabøker selger ikke, blir det sagt. Ikke desto mindre er det blitt mange av dem etter hvert: Mange gode, og noen skrevet for unge lesere – som ofte egner seg også for voksne. En slik bok har Anne Karin Sæther kommet med i høst: Må vi slutte med oljen? I 2017 utga hun mursteinen De beste intensjoner. Oljelandet i klimakampen.

Kanon, klima og olja

Klassekampen har i det siste vært opptatt av kåringen av en kanon med ett hundre venstresidebøker. Filosofen Arne Johan Vetlesen og andre har påpekt at det er få klimabøker som er kommet med. Men de siste årene har det kommet mange viktige bøker om klima og natur – og jeg har fått lov til å skrive om noen av dem her på BKAs hjemmeside.

Noen bøker gir en oversikt over hele klimakrisen. En av disse er Termostat (2020) av Andrew Kroglund (som siden er blitt generalsekretær i BKA). Hans utgangspunkt er at klima ikke er noe passivt som mennesker påvirker, men en aktør i jordklodens utvikling. Ifølge Bjørn Samset inneholder hans bok 2070 (2021) «alt du lurer på om klimakrisen og hvordan vi kan komme oss forbi den». Den mest omfangsrike oversikt er nok Greta Thunbergs Klimaboka (2022) med sine 446 sider. Som et motstykke gav tre unge voksne ut En klimabok du orker å lese (2023), der hele poenget var å skrive en bok om klimakrisen for ungdom på under 200 sider (den har 176, med 299 fotnoter på internett).

Flere bøker om klima- og naturkrisen er beregnet for barn og ungdom, og her ruver Grønne greier av Ole Mathismoen og Jenny Jordal (2018). Samme år gav IKO-forlag ut Jordvenn – venn med hele skaperverket. Og for ungdom må man nevne Klimaopprøret av Gaute Eiterjord (2020) og OK boomer av Nora Jungeilges Heyerdahl (2021). (BKAs Oslo-lag jobber med en pris for årets beste klimabok for barn, med en lignende pris i Nederland som forbilde.)

I andre bøker har klimakrisen inngått i mer omfattende politiske og filosofiske analyser. Den viktigste av disse er nok Hvordan tenke langsiktig i en kortsiktig verden av Roman Krznaric (2021). I et kapittel skriver han om sin kone Kate Raworths bok, som også gir retningslinjer for fremtiden: Doughnut Economics. Seven Ways to Think Like a 21st-Century Economist (2017).

Andre bøker igjen fokuserer eller tar utgangspunkt i enkelte sider av krisen – for eksempel det som jeg ville kåre til årets vakreste og viktigste bok: Skogen av Anne Sverdrup Thygeson (2023) (nominert til Bokhandlerprisen 2023). Hennes andre bøker kan også anbefales på det varmeste, for eksempel Insektenes planet (2018) og På naturens skuldre – hvordan ti millioner arter redder livet ditt (2020). Det samme kan sies om bøkene til Dag O. Hessen, for eksempel Verden på Vippepunktet (2020).

Og så månedens …

Jaja, når jeg kikker på bokreolen, er det flere bøker som jeg burde nevne…  Men jeg skulle jo skrive om månedens bok. Den er beregnet for eldre barn og ungdom, men har historiske opplysninger som kan være ny også for mange voksne og som gir en nyttig oversikt for andre: Anne Karin Sæther, Må vi slutte med olje? En bok om alt det bra og alt det dårlige med norsk olje og gass (Cappelen Damm 2023). Her er en lettlest, men tilstrekkelig, forklaring på hva olje er for noe, hvordan den har det under jordens overflate, hvordan den oppdages, hvordan den hentes opp av jorden og hva den brukes til. Det norske oljeeventyret beskrives steg for steg, og argumentene for og imot fortsatt oljevirksomhet legges frem, sammen med en oversikt over alternative energikilder. Til slutt må leserne selv bestemme hvordan de vil svare på boktittelens spørsmål. Boken må gjerne legges under juletreet – til både unge og eldre – og vil kunne gi næring til tankevirksomhet til langt ut i det nye året!