Kjernekraft ja takk

Min oppsummering? – Det må være at det er mange hindringer, og mye som må på plass. Så det er bare å komme i gang og presse på! sier Håkon Kryvi, etter å ha deltatt på et stort kjernekraftseminar i Kristiansand denne uka. Han hadde tatt turen fra Bergen, og er overbevist om at kjernekraft er en viktig del av klimaløsninga.

– Hvis du spør meg om kjernekraft er uten problemer, er svaret selvfølgelig nei! Men hva skal vi da si om alternativet, hvis det er slik at Norge – og verden – innen 2050 skal nærme seg nullutslipp, og alt fossilt brennstoff skal erstattes med fornybare kilder som vind, vann og sol? Jeg tror ikke det er gjennomførbart i det tempo som må til. Og hvis det likevel skulle gå, vil det bety enorme inngrep og ugjenkallelige skader på naturomgivelsene. Har vi glemt at vi også har en naturkrise, og har forplikta oss til å verne og beskytte langt mer natur enn vi har gjort til nå?

Håkon Kryvi har mye på hjertet. Han har i hele sitt lange yrkesliv arbeidet med natur- og miljøvern, for Fylkesmannen og Miljøverndepartementet og Miljødirektoratet, og internasjonalt for Norad og Verdensbanken. Engasjementet har han tatt med seg inn i Besteforeldrenes klimaaksjon, der han er medlem av landsstyret. Han må likevel innrømme at han ikke er ‘så veldig optimistisk’, som han sier. En hovedgrunn er det han mener er mangel på realisme i møte med den veldige utfordringen det er å erstatte mengden av fossile brensler med rene energikilder.

– Selvfølgelig skal vi energiøkonomisere og effektivisere så langt som mulig. Det er heller ikke gitt at energiforbruket skal fortsette å øke. Men uansett vil det, i en overgangsfase bort fra det fossile, være mye ny kraft som må produseres. Da må vi enten rasere store naturverdier – eller i verste fall ikke komme i mål og dure i vei videre med olje og gass – eller være realistiske og ta i bruk kjernekraft. Globalt er dette en integrert del av alle scenarier mot en klimakrise. Også EU har anerkjent kjernekraft som en del av det grønne skiftet. Hva er det som er så spesielt med Norge, at det bare er vann, vind og sol som gjelder?

Det virker som at de største problemene ligger på det psykologiske plan, mener Håkon. – Det er fortsatt en standhaftig, diffus, mental motstand mot kjernekraft, som er historisk begrunnet. Men teknologien og sikkerhetsaspektene er noe helt annet enn de var for femti år siden. Vi må også ta innover oss at mye av kjernekraftmotstanden stammer fra en tid der vi hadde liten eller ingen forståelse av global oppvarming. Verden skriker på en energiløsning som kan erstatte olje, kull og gass, som i dag utgjør 80 % av all energibruk. Husk at kjernekraft har svært lavt CO₂-avtrykk , at arealbehovet er mye lavere enn med fornybar-alternativene, og at den gir oss stabil produksjon av kraft uavhengig av vær og vind. Produksjonskostnadene er allerede på et akseptabelt nivå. Avfallsproblemene må vi selvsagt være opptatt av, men også her er mitt klare inntrykk at det er gode løsninger i sikte. Kanskje ikke perfekte, men gode nok innenfor et rimelig krav til trygg handtering.

Blant de mest interessante av foredragene i Kristiansand synes Håkon var det han fikk høre fra Institutt for Energiteknikk, Statens Strålevern og selskapet Norsk Kjernekraft. – Det er opplagt at det skjer veldig mye teknologisk, m.a. med utvikling av små, modulære reaktorer der kraftverk kan skaleres etter behov. Byggetida er nede i 4-5 år, og sikkerhetsaspektene virker svært nøye regulert og vektlagt. Hovedproblemet i dag oppfatter jeg å være å få på plass rammeverk og infrastruktur i form av reguleringsmyndighet, lover og forskrifter, osv. Dette er et arbeid som vil ta tid, og derfor viktig å komme raskt i gang med. Det er gjort mye internasjonalt, som gir lærdom vi kan benytte. Flere kommuner rundt om i landet har allerede meldt sin interesse, og det er først og fremst blant sentrale politikere og i regjeringsapparatet det går for sakte. Her må det tas noen beslutninger, ellers kommer vi ikke videre. Og her mener jeg at vi i BKA godt kan være en av pådriverne – mot sommel og seindrektighet i klimakrisens tid! Senest i dag fikk vi vite fra FN at verdens planer for produksjon av kull, olje og gass er det dobbelte av hva som er satt for å nå 1.5-gradersmålet. Her kjøres det på med bevissthet om at alternativene er få.

– Å hamre inn pessimisme om kjernekraft vil bare glede olje- og gassindustrien, vindindustrien og de som ønsker ny ødeleggende vannkraftutbygging velkommen, avslutter Håkon Kryvi, som er glad han tok den lange turen til Kristiansand. – All ære til BKA i Agder som var med å ta initiativ til og arrangere det viktige seminaret!