Paraplyorganisasjonen Forum for utvikling og miljø – til vanlig ForUM, der også BKA er med – har feiret sitt 30 års-jubileum med boka Seier eller svik? 30 år i kamp for en bærekraftig verden (2023). Ivan Chetwynd har lest den, og har fått mye å tenke på, blant annet selve begrepet bærekraftig (eller var det «bare kraftig»?) utvikling.
30 år med (eller uten) bærekraft
ForUM har alltid vært der, med sine ansatte og sine lokaler. Men jeg må innrømme at jeg ikke har visst hva de egentlig holder på med. Vi har leid lokaler til møter, først i Storgata, senere i Hausmannsgate, men ForUM er ikke med ute på gatene sammen med oss og andre organisasjoner – Natur og Ungdom, Greenpeace, Naturvernforbundet med flere.
ForUM er ikke en organisasjon. Som navnet tilsier, er det et samlingssted for organisasjoner som er opptatt av utvikling og miljø – for eksempel BKA. Og BKAs generalsekretær Andrew Kroglund er en av bokens redaktører, sammen med Hannah Sigriddatter Ander. En oversikt over ForUMs historie finnes blant bokens mange innlegg, i form av et intervju med dets første leder, Elin Enge (side 50ff). Det finnes også en tidslinje bakerst i boken.
Men det er ikke selve forumets 30 år som boken skal fortelle om, men begrepet bak, – bærekraftig utvikling. Her igjen kan man finne en historisk oversikt, skrevet av Arnfinn Nygaard (side 69ff). Parolen skulle egentlig ha vært et paradigmeskift da den ble lansert på FNs toppmøte om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992, et skifte bort ifra bistand, der rike land hjelper de fattige ut ifra sin overflod, til samhandling og en reell utjevning. Det skjedde ikke. Men kanskje FNs bærekraftsmål fra 2015 kan skape et slikt skifte? Ellers må man spørre, slik redaktørene gjør i bokens første kapittel: «Bare kraftig utvikling! Så hvor ble det av bærekraftig utvikling?» Saken må drøftes videre, og de «håper boka blir stående som et komma i debatten heller enn et punktum».
Bokens andre kapittel er derimot et oppgjør med hele begrepet bærekraftig utvikling. Det er «en forfeilet ide», hevder filosof Arne Johan Vetlesen. Og kjernen i hans argument er at alle har tatt det som en selvfølge at utvikling er synonymt med økonomisk vekst, at «økonomisk vekst og bærekraft går hånd i hånd», og at vekst «kan fortsette med uforminsket styrke i overskuelig fremtid». Men vekst forutsetter forbruk av naturens ressurser, og disse er ikke uendelige, de må fornyes. Og hvert år kommer datoen i kalenderen der vi forbruker flere ressurser enn naturen kan erstatte, tidligere – for Norges del er den nå i april. Man har trodd at bærekraft «ikke krever at noen må oppgi noe for at andre skal få noe» – at «dagens mennesker i de rike landene ikke må oppgi noe for at fremtidige generasjoner og folk i fattige land skal få noe». Men det er ikke mulig. «Nei, Støre, vi skal ikke utvikle snarere enn avvikle fossilindustrien …» «Å fortsette å la fossilbaserte arbeidsplasser og forbruksmønster være trumf er en oppskrift på det motsatte av bærekraft.»
Stemmer fra Sør og Nord
Boken har 28 kapitler, inkl. appeller og intervjuer.
Espen Barth Eide ble intervjuet som klima- og miljøminister, like før han ble utenriksminister. Overskriften i intervjuet er «Kunnskap, kunnskap og kunnskap» – «Vi må supplere det varme hjertet med kunnskap.»
Forfatter Maja Lunde blir intervjuet av aktivist Naja Amanda Lynge Møretrø (Changemaker). Maja og Naja er enige om at vi ikke kan vente. Maja: vi kan ikke vente på at politikerne får ut fingeren, alle må gjør noe. Naja: Vi kan ikke vente på at alle blir innstilt på å gjøre noe …
Appellene kommer spesielt fra Sør. Ajay J. Kha (India): «Norges posisjon er spesielt absurd. Dere produserer for mye olje, selv om dere ikke trenger det, og utvide til og med til leting i Arktisk. I en verden med begrenset tilgang på grunn av krigen i Ukraina, har norske oljeselskaper tjent store summer. Videre reduserer Norge sitt bidrag i form av bistand, samtidig som mer enn 60% av lav- og mellom-inntektslandene opplever alvorlige gjeldskriser.» Kampen for en rettferdig gjeldspolitikk tas opp i et innlegg av Julie Rødje, daglig leder i SLUG, Slett U-landsgjelda.
Fedness Chifundo Thole (Malawi): «Norges handlinger (har) til nå bidratt til økonomisk ustabilitet, matusikkerhet og fattigdom. Framover må Norge, som en stor oljeprodusent og -eksportør, ta mer ansvar for sine historiske utslipp som har ført til global oppvarming og klimaendringer.»
Eksempler på det man merker internasjonalt, at Norge knyttes til begrep som «hykleri» og «dobbeltmoral». Norges dobbeltmoral i internasjonale spørsmål drøftes også i et innlegg om atomvåpen.
ForUM har flere arbeidsgrupper som jobber med forskjellige emner innenfor utvikling og miljø. Disse produserer studier og høringsuttalelser som kan være en kunnskapskilde for medlemsorganisasjonene. BKA-medlemmer er aktive i noen av disse gruppene.
Og de neste 30 år? I sin avslutning, Kvar går vi no? innrømmer ForUMs generalsekretær Kathrine Sund-Henriksen at vi kjemper i motbakke for tiden, men det er håp fordi så mange jobber for en bedre verden i forskjellige sammenhenger. Kanskje flere av disse er som meg, og er ikke klar over hva ForUM egentlig gjør for noe? Kanskje ForUM kan hjelpe å samle disse i en felles kamp for bærekraft – i gatene, styrerom og parlamenter?
«Menneskeheita har klart å løyse tilsynelatende umoglege problem før», skriver Sund-Henriksen. «Og vi vil klare det igjen.»
Kathrine Sund-Henriksen er daglig leder i Forum for utvikling og miljø.
Det blir vel ikke så lett å bremse klima-endringene som skyldes uvettig forbruk og sløsing i den rike verden, der de fleste har mer enn de trenger av materielle goder. Det er foreløpig ikke mange som går med på å redusere sin materielle levestandard, men vi som vokste opp under 2. verdenskrig VET at det går fint an å klare seg med langt mindre enn vi har i dag.. Vi kunne jo begynne med å la være å kjøpe så mange ting som vi godt kunne være foruten. Og vi kunne la være å kjøpe så mye mat at vi blir nødt til å kaste så mye.
Nesten som en kommentar til Per Haakstad og ForUM-rapporten:
Akkurat i dag publiserer Miljødirektoratet for første gang estimater for nordmenns forbruksbaserte utslipp.
«Forbruket av varer og tjenester i norske husholdninger, privat næringsliv og offentlig sektor sto for et samlet klimagassutslipp på 70 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020.
Samlet sett utgjør det 13 tonn per innbygger. I overkant av 60 prosent av disse forbruksbaserte utslippene, også kalt klimafotavtrykket, fant sted i andre land.
Norges klimafotavtrykk synliggjør klimapåvirkningen fra vårt forbruk. I klimafotavtrykket inngår utslippene som har skjedd ved produksjon og transport av varer og tjenester vi forbruker, i tillegg til utslippene fra ulike typer aktiviteter, som bilkjøring og oppvarming. Da inkluderes utslippene ved produksjon av varer vi importerer fra andre land, samtidig som man trekker fra utslipp fra produksjon av varer som produseres i Norge, men eksporteres til andre land.
For eksempel telles ikke utslipp fra produksjon av olje og gass og stål og aluminium som vi eksporterer med. Etter Paris-avtalen beregnes territorielle utslipp».
Hver nordmann gir et stort bidrag til redusert bærekraft på kloden, uansett hvordan man regner.