UFF er ikke uff. Snarere tvert imot. Blant trafikkforskere står det for en ny og mer miljøvennlig måte å tenke på. I stedet for bevisstløs framskriving av trafikktrender, skal vi Unngå tiltak som øker og i stedet redusere mengden transport. Dessuten skal vi Flytte transport over på klimasmarte alternativer, og ellers Forbedre de løsningene vi har.
UFF-metodikken er framhevet også av det viktige Klimautvalget 2050, som har sett på hvordan Norge kan bli et reelt lavutslippssamfunn. De har valgt å utfordre tankemåten som går ut på at alt egentlig kan fortsette som før – bare vi sørger for nok tekno-fikse løsninger. «Omstilling til lavutslipp handler om mer enn utslipp, det innebærer en bred samfunnsomstilling som må starte nå», sa utvalgsleder Martin Skancke da han la fram utredninga. Vi må «unngå, flytte og forbedre» for å få til en omstilling som er tilstrekkelig djup og brei.
Det kan bli uvant både for veibyggerne og politikere flest når idealet er lavere transportbehov, og framskritt ikke lenger er synonymt med økt varefrakt og større arbeidsmarkeder der vi bruker stadig mer av våre ressurser på å forflytte oss. Men det er en absolutt nødvendig mental omstilling for et samfunn der forbruket, også av reising og transport, er hinsides ethvert begrep om bærekraft. «Kjernen i klima- og naturkrisen er verdens overforbruk av ressurser», fastslår Klimautvalget 2050. Det er helt på tvers av den bærende tanken bak Energikommisjonens rapport som også kom i fjor, og der mantraet var «mer av alt, raskere».
Selve forestillingene om fart og «raskere» må under lupa. I dag bygges det motorveier på kryss og tvers av landet for biler som skal gå 110-120 km/t. Det betyr økende energiforbruk med tilhørende utslipp, samt stivere veier med større naturinngrep og mindre hensyn til landskapet. Miljøbevegelsen mener en økning til 90 km/t må være plenty. Eller hva med 80, som nå, hva er galt med det? Det samme kan sies om de som ivrer for å bygge nye, moderne jernbaner som kan konkurrere ut fly mellom de store byene våre også på fart. Er det et fornuftig mål – for en ellers forbrukskritisk bevegelse? 4-5 timer Bergen–Oslo, hvorfor er ikke det fort nok og godt nok? Det er jo dét vi også kan få til ved å forbedre gamle, gode Bergensbanen! – Samtidig kan det sikkert være grunner til å vurdere en hurtig dobbeltspora bane fra for eksempel Tromsø til Narvik.
I synet på konkrete enkeltprosjekter kan det sprike, det er klart. Men tanken bak UFF-rammeverket bør omfavnes av alle som er opptatt av en bærekraftig utvikling. Det dreier seg om verdier som nøkternhet og ressurssparing, og vilje til å ta innover seg at det er grenser for vekst.
Dessverre skal det mye til bare å bremse galskapen som allerede er i ferd med å rulles ut: over 700 km med nye 4-felts, naturknusende og klimaskadelige motorveier – som Hordfast i Sunnhordland, med verdens lengste og dyreste flytebru og en kalkulert mangedobling av trafikken inn mot Bergen. Men det siste vi bør gjøre, er å akseptere premisset om at dette er en fornuftig samfunnsutvikling. Det går fort nok, vi har allerede for mange biler på veiene, problemene er store med det vi har. I stedet for de gigantomane drømmene til Statens vegvesen og flertallet av politikere, trenger vi å se på muligheter for å Unngå, Flytte og Forbedre. Som Klimautvalget 2050 sier, og som vi i miljøbevegelsen bør støtte varmt opp om: «Tiltak som reduserer etterspørselen etter transport prioriteres, både når det gjelder transport av varer og av personer.»