Den verdifulle myra

Samspillet mellom biosfære og atmosfære er utslagsgivende for jordas klima. Under halvdelen av våre CO₂-utslipp havner i atmosfæren og gir global oppvarming. Resten blir tatt opp i naturens karbonlagre. Derfor er god naturforvaltning så viktig, og spesielt de karbonrike myrene – som må vernes mot videre drenering og utgraving.

En av dem som er opptatt av myr og myrvern, er pensjonist og BKA-aktivist Harold Leffertstra. Han har tidligere  skrevet en større sammenfatning for oss om det vi vi vet om norsk natur som karbonlager. Han er opprinnelig nederlender, har utdanning innen skogbruk og fornybar energi, og har arbeidet i Miljødirektoratet, – som nylig har foreslått å forby all videre nedbygging av myr. Det skjer etter at Stortinget i 2023 ba regjeringa legge frem forslag om bedre myrforvaltning. – Kommuner og interesseorganisasjoner har allerede varsla motstand mot forslaget, og Harold peker på faren for at et eventuelt forbud mot nedbygging av myr vil føre til at andre naturområder bygges ned i stedet. Begrensning av utbygging og bedre utnytelse av arealer som allerede er tatt i bruk kan forhindre dette. Og generelt mer kunnskap om naturverdiene våre, tror Harold Leffertstra, som nylig har revidert BKAs faktaark om myr. Faktaarkene fra BKA er en serie presentasjoner til bruk for den som trenger korte, punktvise oversikter over utvalgte temaer, begrensa til én og maks halvanna A4-side.

Myr er en viktig del av naturens karbonlager. – Visste du at det er nesten like mye karbon i myrer rundt i verden, – som det er i hele atmosfæren? 

• Myr dekker rundt 10 prosent av landarealet i Norge. Myra vokser hele tida, og gir oss gratis karbonfangst og -lagring. Norske myrer har i årtusener etter den siste istid fanget CO₂ og bygget opp et lager på nesten 1000 mill. tonn karbon.
• Når vi omgjør myr til dyrka mark, skog, torvuttak, veier, næringsområder og bolig- og hyttefelt, brytes det organiske materialet ned, og myra slipper ut store mengder CO₂.
• Fullstendig nedbryting av all myrjord i Norge ville gi et utslipp på 3,6 milliarder tonn CO₂, 90 ganger Norges årlige utslipp.

Myr er også viktig fordi: Myra er rasteplass for fugler. Myra er levested for mange planter og dyr. Myra demper flom og hindrer tørke. Myra renser vann.

Hva truer myra og våtmarkene våre?

• Nedbygging er i dag den største faren; bolig- og fritidsbebyggelse, industri- og nærings-bygg utgjør omtrent 60 % av ødeleggelsene, mens resten kommer fra nedbygging til vei og annen infrastruktur. Det samme gjelder all norsk natur.
• Grøfting til jordbruksdyrking og til skogbruk hadde stort omfang i mange år, men etter forbudet, i 2006 for skogbruk og 2020 for jordbruk, har nydyrking av myr gått ned til et ubetydelig areal.
• De arealer som allerede er drenert er imidlertid store, – 3 500 km2 er registrert, men det virkelige tallet kan være det dobbelte.
• Uttak av torv til vekstjord foregår på et lite areal, men med betydelige utslipp av CO₂.
• I Norge er en tredel av all myr ødelagt og slipper ut rundt 5 millioner tonn CO₂/år, vel 12 prosent av de norske CO₂-utslipp.
• På verdensbasis har 15 prosent av myr og våtmark blitt ødelagt og er det økosystemet som er i raskest tilbakegang. Det er årsak til fem prosent av årlige klimagassutslipp.

Bli med og redd myra!

• Støtt BKAs krav: Forbud mot ødeleggelse av myr. Drenerte myrer som ikke lenger drives til jord- og skogbruk må restaureres.
• Engasjer deg lokalt: Krev at lokalpolitikere fører en klima- og naturansvarlig våtmarkspolitikk og sier nei til nedbygging med veier, næringsområder, bolig- og hyttefelt.
• Kjøp torvfri hagejord: Vil du bidra til å redde myr, kan du begynne med å spørre etter torvfri jord når du handler jord til hagen eller balkongen din.