«Leve klimaetaten!»

Ropene gjallet foran rådhuset i Bergen i dag, der flere hundre mennesker fra mange ulike organisasjoner var troppet opp for å protestere mot byrådets dramatiske forslag om å legge ned den kommunale klimaetaten, kutte i miljøtiltak, skrote arealnøytralitet og nullvekstmål for biltrafikken og gi oss flere parkeringsplasser i sentrum.

BAKGRUNN: Etter kommunevalget fikk Bergen et byråd av Høyre, FrP og Sp. De må støtte seg på Bergenslisten, INP og Pensjonistpartiet, som alle er opptatt av å reversere bymiljøtiltak som det forrige byrådet fikk gjennom. Det besto av Ap og Venstre, med støtte fra MDG, SV, KrF, Rødt og Sp (som har skiftet side i bergenspolitikken).

---

Fra miljøtiltak til skattelette

Dagens demonstrasjon fant sted i samband med et viktig møte i utvalg for miljø og byutvikling – i forkant av bystyremøtet som skal være om to uker, og der det endelig vedtak vil bli gjort. Byrådets plan er å spare 10 millioner inneværende år, og en god del mer på lengre sikt, gjennom nedlegging av klimaetaten og byarkitektkontoret. Pengene skal brukes til det miljøorganisasjonene mener er en avsporende ny utredning av en tunnelløsning for bybanen, og til å finansiere valgløfter om lettelser i eiendomsskatten.

Mange var med i dag, og Bjerknessentret for klimaforskning ved Universitetet og andre forskningsmiljøer hadde på forhånd gått til det uvanlige skritt å sende ut et eget opprop for politisk klimalederskap i Bergen. Demonstrantene fulgte opp – «Kunnskapsbasert politikk» var et av slagordene som ble ropt utenfor rådhuset i dag!

Sterke grasrot-appeller

Ved åpningen av utvalgsmøtet – inne på rådhuset – fikk en rekke ulike muljøorganisasjoner ordet til appell. For Besteforeldrenes klimaaksjon talte nestleder i lokallaget, Karin Lovise Skjerdal.

Vi i Besteforeldrenes klimaaksjon er særlig opptatt av generasjonsperspektivet.

I forslaget til revidert budsjett er det satt av over 100 millioner ekstra til skole og barnehage. Det er de vel unt, vi applauderer det.

I begrunnelsen for dette viser dere til de økende faglige og psykiske utfordringene blant barn og unge. En viktig del av årsaksbeskrivelsen til dette er psykiske ettervirkninger av koronapandemien.

Da kan vi bemerke at forskere advarer mot at klimaforandringene vil øke faren for at nye og ukjente virus krysser fra dyr til mennesker. Vi biter altså oss selv i halen når vi kun angriper symptomene og ikke årsakene.

De unges psykiske utfordringer henger også sammen med dagens nyhetsbilde med krig, økende ulikheter og klima- og miljøkrise. Det er faktorer som forsterker hverandre negativt.

Alt dette får våre barn og unge selvsagt med seg. Mange reagerer med klimaangst, sorg, fortvilelse. Noen reagerer med apati, depresjon eller fortrenging. Tap av fremtidshåp er noe av bildet.

Disse reaksjonene må forebygges gjennom at voksne og politikere viser et offensivt og tydelig miljøansvar.

Noen av dere politikere mener tydeligvis at Norge kan være en gratispassasjer i klimakampen- og naturkampen.

Men vi har alle et ansvar i denne krisen kloden står i, særlig de rikeste av oss. Alle må bidra, både på individnivå og nasjonalt nivå.

Regjeringen sier at uten økt innsats fra kommuner og fylkeskommuner, vil det bli svært vanskelig å nå norske klimamål. Det ligger et stort ansvar på dere som lokalpolitikere. Mange har hatt høy tillit til at vi blir tatt hånd om av våre styrende institusjoner. Men den tilliten er sterkt fallende.

Klodens videre skjebne ligger i hendene på oss som lever i dag. Hvis vi ønsker å bli husket som gode forfedre, må vi bevise det. 

---