Når vi vet at måten vi lever på innebærer en urett overfor fremtidige generasjoner, hva kan det da komme av at vi ikke bremser opp men bare fortsetter? Den viktigste forklaringen er at vi vet at klimaendringene ikke forårsakes av en person alene, skriver Espen Gamlund, som underviser i filosofi ved Universitet i Bergen. Alle vet at det er et globalt problem, knytta til vår felles måte å leve på. Men dette bidrar samtidig til en pulverisering av det moralske ansvaret. Når vi ikke har ingen direkte opplevelse av å gjøre noe galt, blir det lett å tenke at den enkeltes handlinger ikke spiller noen rolle i den store sammenhengen. Men er det rett?
Ingen merkbar effekt
Tenk deg at det er søndag og fint vær. Det hadde vært hyggelig med en biltur i din nye SUV, bare sånn for moro skyld. CO2-utslippene er jo så små og ubetydelige at det ikke gjør noen forskjell i forhold til de samlede globale utslippene. Så hvorfor skulle jeg tenke på dét?
Klimaproblemet har med moral å gjøre. Likevel ligner det ikke på våre vanlige moralske utfordringer – slik som når jeg skader en annen og kan holdes ansvarlig fordi jeg kunne og burde handlet annerledes. Med globaliseringen er det blitt mulig å forårsake skade på mennesker og natur uten at vi merker det. Hvem vet hvem som har sydd klærne vi har på oss? Hvordan ble PC’en vår og mobiltelefonen til? Og hvem har oversikt over hvor stort karbonavtrykk vi etterlater oss på jordkloden?
Rom for personlig moral
Makt og ansvar er ulikt fordelt, og det kan være fristende å skyve alt over på politikken. Likevel gjenstår alltid en personlig dimensjon og et personlig ansvar, mener Espen Gamlund. Moralen krever at du gjør visse forsakelser, hvis det er slik at du drar fordeler av et levesett som utsetter fremtidige mennesker for risiko eller skade. Det finnes et handlingsrom – de fleste av oss har ofte et valg mellom å begrense våre utslipp og ikke å gjøre noen ting.
Vi mennesker vil gjerne beholde vår frihet til å leve som vi vil uten innblanding fra verken staten eller andre mennesker. Men det er et viktig moralsk prinsipp som sier at vi kun har frihet til å leve som vi selv ønsker dersom det ikke skader andre. Så det bør være rom for å moralisere.
Les hele artikkelen til Espen Gamlund i Bergens Tidende 2. mars 2014.
Svaret er: JA! Hva som skjer, er summen av våre handlinger. Hvis hver enkelt av oss eksempelvis reiste kollektivt fremfor å kjøre bil, ville det ha betydning for utslipp fra trafikken, hvis hver enkelt reiste med tog fremfor fly, ville det bety mindre utslipp fra fly, osv., osv. Det vet vi! Det er for enkelt å unnlate å gjøre noe «fordi alle andre kjører bil, reiser med fly osv.».