Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) har nylig vurdert spørsmålet. I sin konklusjon peker de på at universitetene i større grad bør være seg bevisst sitt ansvar som kunnskapsprodusent, og ikke stå i veien for nødvendige omstillingsprosesser. Professor Peter M. Haugan som for et år siden startet debatten om akademia-avtalen med Statoil, er fornøyd med utfallet så langt. Universitetene har vært for slappe, sier han, og må skjerpe seg når det gjelder å skaffe seg oversikt over hva de forsker på. Gunnar Kvåle, som også har engasjert seg sterkt i debatten, oppsummerer og er spent på den videre utvikling i saken.
Gunnar Kvåle er prof. emeritus i internasjonal helse ved Univ. i Bergen
Heftig debatt på universitetet
Vurderingen fra NENT er gjort etter henvendelse fra rektor ved Universitetet i Bergen (UiB). Spørsmålet er om petroleumsforskning som kan føre til forlengelse av fossilalderen, kan være etisk problematisk (1). Henvendelsen ble sendt som en reaksjon på en heftig debatt om saken ved UiB etter at professor Peter M. Haugan først reiste denne debatten med et innlegg i internavisen «På høyden».
Innlegget ble etterfulgt av en rekke innlegg om saken fra en gruppe forskere og studenter ved UiB. Dette utløste etter hvert en bred debatt i flere norske medier og ved flere universiteter. I debatten er det også reist spørsmål om bruken av midler skaffet til veie av Statoil gjennom avtaler om forskningsfinansiering til norske universiteter og til Det Norske Vitenskaps-Akademi er i samsvar med god forskingsetikk.
Forskningsetikk og togradersmålet
Utgangspunkt har blant annet vært i de etiske retningslinjene vedtatt av Den nasjonale etiske komité for naturvitenskap og teknologi der det står: «Forskningen skal være i overenstemmelse med bærekraftig utvikling og respekt for miljøet. Dette innebærer at forskningen bl.a. skal bidra til å bevare biologisk mangfold og være i overensstemmelse med føre-var-prinsippet. Man skal vise forsiktighet med forskningsvirksomhet som kan ha store negative konsekvenser for miljøet eller mennesker, selv om det ikke er etablert full sikkerhet om forekomsten av disse konsekvensene».
Haugan og fem andre forskere fra universitetene i Bergen, Stavanger, Oslo, NTNU og Tromsø skrev nylig i en kronikk at «forskning for å påvise og utvinne nye ressurser, for eksempel i Arktis, vil gi produksjon om flere tiår. På dette tidspunktet må petroleumsproduksjonen på verdensbasis være drastisk redusert hvis togradersmålet som Norge har sluttet seg til, skal tas på alvor. Slik forskning er derfor ikke i overensstemmende med føre-var-prinsippet slik de forskningsetiske retningslinjene krever. Det er primært Stortingets og Regjeringens ansvar å sørge for at det bevilges penger til forskning som er til nytte og ikke til skade. Forskningsinstitusjonene har i tillegg et selvstendig ansvar for sine prioriteringer» (2).
«Universitetene har vært for slappe,» sier Peter M. Haugan til UiBs internavis På Høyden. Han er professor i geofysikk og har vært sterkt kritisk til akademia-avtalen med Statoil og de føringer den legger for forskningen.
Kritiske konklusjoner fra NENT
Komitéen konkluderer med at det er forskningsetisk uforsvarlig om petroleumsforskningens rammebetingelser og forskningsaktiviteter hindrer omstillingsprosesser slik at FNs klimamål som Norge har forpliktet seg til, ikke kan nås.
Universitetene bør, i lys av det omfattende samarbeidet med petroleumsnæringen, i større grad være seg bevisst sitt ansvar som kunnskapsprodusent i et landskap med interessemotsetninger.
Komitéen etterlyser en grundigere refleksjon fra universitetenes side over sin mulige konserverende rolle gjennom sitt samarbeid med petroleumsnæringen. Universitetene bør bidra til å fremme åpenhet og oversikt over omfang og betydning av petroleumsforskning og omstillingsforskning.
Komitéen peker på at oppfylling av målsetningen om bærekraft vil kreve energiomstilling og kunnskapsutvikling, noe både forskningsbevilgende myndigheter og universitetene har et stort ansvar å bidra til. Universitetene må bidra med ny kunnskap i en omstillingsprosess og være en pådriver for omstilling gjennom å presse på for å prioritere satsningsområder i samarbeidet med petroleumsnæringen.
Komitéen fastslår at føre var-prinsippet må gjøres gjeldende. Målsetningen om bærekraft og føre var-prinsippet krever aktiv handling for å fremme omstilling selv om det er usikkerhet knyttet til de alvorlige fremtidige miljøkonsekvensene.
Komitéen peker videre på en reell fare for et ansvarsvakuum. Energi- og miljøutfordringene vi står overfor er kollektive, og handler om hvordan alle aktører samvirker. De ulike instansene for forskningsfinansiering har i denne sammenheng et stort ansvar for å sikre at forskning som bidrar til omstillingen prioriteres.
Hva skjer videre?
NENT har gjort et grundig arbeid og kommer med mange viktige anbefalinger som i kortform er referert her. Jeg regner med at forskingsinstitusjonene, Det Norske Vitenskaps-Akademi og forskningsbevilgende myndigheter vil følge opp konklusjonene. Uttalelsen fra NENT bør føre til en rask dreining av forskningsfinansiering og forskningsaktivitet fra forskning på petroleum til forsking på fornybar energi og annen forsking som er relevant for nødvendig omstillingen. Sentrale spørsmål er hvordan vi ved hjelp av økonomiske og andre virkemidler best kan realisere overgangen til fornybarsamfunnet.
Det blir spennende å følge denne prosessen videre. NENT vil til høsten invitere til et åpent møte mellom representanter fra universiteter og bevilgende instanser for å diskutere videre hvordan de ulike aktørene i feltet best kan bidra til omstillingen som det synes å være bred enighet om at vi må igangsette.
En pressemelding fra NENT om saken finnes på https://www.etikkom.no/Aktuelt/Aktuelt/Nyheter/2014/En-etisk-forsvarlig-petroleumsforskning/
Saken er også omtalt på nettstedet «Energi og klima» se http://energiogklima.no/kommentar-analyse/etikk-og-olje-tydelig-omstillingskrav-til-universitetene/
1. Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT): Forskningsetisk vurdering av petroleumsforskning,18. juni 2014.
2. Haugan P, UiB, Kvåle G, UiB, Rypdal K, UiT, Tønnessen M, UIS
Arne Johan Vetlesen AJ, UIO, Westin S, NTNU. Forskning for klimavennlig omstilling . Energi og klima, 11. april 2014.