Venstre og Kristelig Folkeparti skryter av budsjettforliket med Høyre og FrP. Landet skal etter sigende ha fått et «grønt budsjett» som vil gi betydelige kutt i utslippene. Men Thomas Cottis, bonde på Løten og tidligere kampanjesekretær for Klimavalg 2013, er ikke imponert. Det eneste konkrete tallet han finner er påviselig feil: Økt omsetningspåbud for biodrivstoff vil redusere utslippene under halvparten av det som påstås. Det er i det hele tatt ingen grunn til å anta at regjeringens politikk vil føre oss i retning av noe som ligner et lavutslipssamfunn, sier han. Nøkternt sett blir tiltakene småtterier, mens det vi trenger er store, raske, strategiske grep.
Venstre og KrF overselger resultatet
I klimapolitikken er det ofte fine talemåter og høye mål – langt inn i framtiden. Nå har vi fått et statsbudsjett for 2015. Vi har kanskje fått et tall eller to for enkelte budsjettposter, men for helheten? Vil norske utslipp gå ned i 2015, eller vil de gå opp? Og hvor mye opp eller ned? Det sies det så godt som ingenting om, i følge Thomas Cottis.
Han synes det er trist å se hvordan partiene overdriver og overselger resultatet av forhandlingene. Det hevdes bl.a. at vi vil få nedgang i utslippene fra veitrafikken, etter at omsetningspåbudet for biodrivstoff økes fra 3,5 til 5,5 prosent. Det skal gi en reduksjon i CO2-utslippene på 200.000 tonn. Men som påpekt i Dagens Næringsliv så er ikke biodrivstoff klimanøytralt, fordi det er utslipp knyttet til fremstillingen. Norge har kopiert EUs kriterer for biodrivstoff. Der er kravet at klimagassbesparelsen skal være på minst 35 prosent sammenlignet med fossilt drivstoff. Realiteten for klimaet kan altså være et utslippskutt på beskjedne 70.000 tonn. Det avhenger av hva slags biodrivstoff som brukes. Men det skal heller ikke store økningen i veitrafikken til før hele klimaeffekten nulles ut.
Kjære politikere: Gi oss noen tall!
Cottis mener ikke å gi noen form for anerkjennelse til de rød-grønne. Deres politikk var like svadaprega som den blå. Poenget hans er at både regjeringen, støttepartier og opposisjon må bli mer faktaorientert og bruke mest mulig dokumenterbare tall for utslipp og tiltak når de diskuterer klimapolitikken. Og de må se på helheten i politikken, og ikke bare vise fram smørsida og selge oss godbitene. Han har for lengst fått nok av store ord og fett flesk, og kan ikke skjønne at de isolert sett positive endringene fra Venstre og KrF betyr mye i det store bildet.
Det siste vi vet om norske innenlandske utslipp er at vi i 2013 forurenset med 53 millioner tonn CO2-ekvivalenter. For å komme ned på 45-46 mill tonn i 2020, slik målet er i Stortingets klimaforlik, må det nå kuttes 1,6 mill tonn per år fra og med 2015. Dersom utslippene ikke går ned i 2015, må det kuttes desto mer i de fire årene som da gjenstår. Men dette er ikke nok. Dersom vi i Norge skal gjøre vår andel av jobben for å holde global temperaturøkning under 2 grader, må vi som rikt land i følge FNs klimapanel redusere utslippene en god del raskere enn det klimaforliket legger opp til. Vi bør være nede på 1 mill tonn per innbygger i 2040, mot mer enn 10 i dag. Det betyr at Norge må kutte 2 millioner tonn CO2 per år fra og med 2015.
Se også artikkel: Statsbudsjett uten klimaalvor
Det kan bli vått i Erna Solbergs hjemby hvis hun får gjennomslag for helheten i sin politikk, mener Thomas Cottis. Billedmontasje ved Ola Dimmen.
Gode poenger fra Thomas! Vi må kreve bedre tallfesting av budsjettet i forhold til måltall som er satt. Inntil regjeringa og støttepartiene kan overbevise om det motsatte går jeg ut fra at budsjettet for 2015 ikke gir reduksjon, men økning i gapet i forhold til målet om å redusere CO2-utslipp med 8 mill. tonn til 2020. Biodiesel gir litt effekt (70 000 tonn), mens relativt lavere drivstoffavgifter, mye mer snøskutertrafikk og mindre skogvern er faktorer som går motsatt. Den lovede økninga av anleggsvirksomhet på veibygging vil også gi uheldig effekt. Konklusjonen er at utslippene øker i 2015 til tross for KRF og Venstre sine påstander.