Uten raske og store utslippskutt blir den globale oppvarmingen adskillig høyere enn 2 grader, skriver Gunnar Kvåle og Hans Martin Seip. Som professorer i internasjonal helse og miljøkjemi er de veteraner i Besteforeldreaksjonen og har lenge vært sterkt kritiske til målsetninger og virkemidler i norsk klimapolitikk. EU og Norges mål for klimatoppmøtet i Paris er utslippskutt på 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990. Regjeringen gir uttrykk for at Norges utslippsmål er ambisiøse, men unnlater å nevne at selv om rike land skulle binde seg til å følge opp 40 prosent kutt i klimagassutslipp de kommende 15 år, er dette langt fra tilstrekkelig.
Gunnar Kvåle, professor emeritus i internasjonal helse
80 prosent kutt innen 2030
Det er internasjonalt akseptert at global temperaturstigning på mer enn 2 grader gir svært alvorlige konsekvenser og derfor må unngås. For at det fortsatt skal være sannsynlig at oppvarmingen ikke blir større, tåler verden ikke utslipp på dagens nivå lenger enn mellom 13 og 28 år, ifølge FNs klimapanel. Dersom avskogingen fortsetter og CO2-opptaket i havet avtar, har vi kortere tid på oss.
En global utslippsnedgang på ca. 10 prosent hvert år fra nå av, vil gi rundt 80 prosent reduksjon i 2030 i forhold til dagens utslipp. Selv med en så stor nedgang vil totale utslipp frem til 2030 nærme seg grensen for hva som totalt kan slippes ut for at mindre enn 2 graders global oppvarming skal være sannsynlig.
Uansvarlig norsk politikk
I denne situasjonen er det urovekkende at både regjeringspartiene og Arbeiderpartiet går inn for fullt kjør i utvinning av olje og gass og leting etter nye ressurser, også i Arktis. Forskning som viser at det ikke er plass for olje og gass fra dette området innenfor togradersgrensen, synes å bli ignorert.
Hans Martin Seip, prof. emeritus i miljøkjemi
Olje- og energiminister Tord Lien viser en uansvarlig holdning når han sier: «Hva vi skal leve av etter oljen, har vi veldig god tid til å finne ut av.»
Joseph Stiglitz, nobelprisvinner i økonomi og tidligere visepresident i Verdensbanken, kalte nylig de nåværende klimaforhandlingene under FN for et narrespill. En prosess som tar utgangspunkt i enkeltnasjoners frivillige mål, vil ikke gi en utslippsnedgang i nærheten av hva som er nødvendig for å begrense global oppvarming til mindre enn 2 grader. Et håp for klimamøtet i Paris kan likevel være at det skapes tydelige politiske signaler om at grønt skifte er på gang, slik at investorer, industriledere og andre ser at det ikke bare er moralsk riktig, men også kan være økonomisk lønnsomt å kutte fossilt og satse fornybart.
Høy karbonpris viktig
Mange, Norge inkludert, setter sin lit til en høyere pris på karbon. Prisen må økes betraktelig for å ha nødvendig virkning og må kombineres med store overføringer til fattige land. Stiglitz foreslår en skatt på 80 dollar pr. tonn CO2 og at 20 prosent av inntektene overføres fattige land for klimavennlig utvikling og klimatilpasning.
Uten raske og betydelige utslippskutt blir den globale oppvarmingen adskillig høyere enn 2 grader. Det haster derfor med nye tiltak som monner. En høy global karbonavgift med fordeling til fattige land vil kunne spille en viktig rolle.
Trykt i Aftenposten 24. september 2015
Se også lengre artikkel i nettmagasinet Energi og Klima