Bevare myr – et effektivt klimatiltak

Besteforeldreaksjonen fornyer i år sin innsats for å stoppe dreneringen og planene om utgraving av dent store myrområdet Jødahlsmåsan øst for Gardermoen. En egen facebook-aksjon er lansert, og målet er å stoppe all slik bruk av torvjord, og bevare landets myrarealer som naturens karbonlagre. Å la være å utsette myrene for drenering, nydyrking og torvuttak er et meget kosteffektivt klimatiltak, skriver Harold Leffertstra, tidligere ansatt i klimaavdelingen i Miljødirektoratet. Torvjord er i det store og hele et unødvendig produkt, som med få unntak kan en erstattes med kompost fra matrester og planterester fra hager, parker og jordbruk.

MYR – FAKTA OG VURDERINGER

Harold Lefferstra

Myr tar opp CO₂ fra atmosfæren og lagrer det som karbon. I Norge har denne prosessen siden den siste istiden dannet store lagre av karbon.
Myra har gjennom tusener av år etter den siste istiden gjennom fotosyntesen trukket CO₂ ut av atmosfæren og omdannet det til karbon i form av planter. Nedbryting av døde planterester i våte områder har gått (og går) sakte på grunn av mangel på oksygen som skyldes det høye vanninnholdet i jorda. Nedbrytingen har ikke holdt tritt (og holder ikke tritt) med tilførselen og dermed har mengden karbon i form av torv økt.

Myr er et stort karbonlager som fortsatt tar opp CO₂ fra atmosfæren.
Mengden karbon som er lagret i norske myrer siden siste istid er over 1 milliard tonn C. Dette kan betraktes som fossilt eller semifossilt karbon fordi det er kommet ut av det såkalte raske karbonkretsløpet. Under bestemte geologiske forhold kan det bli til gass, olje og kull, men det vil ta millioner av år. 1 milliard tonn C vil danne 3.6 milliarder tonn CO₂ ved forbrenning eller biologisk nedbryting. Til sammenligning er de norske utslipp av klimagasser noe over 50 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

Drenering og dyrking av myr til jordbruk har foregått i flere hundre år i Norge. Utslippene utgjør ca 2 millioner tonn CO₂/år. Reduksjon av omfanget er et billig klimatiltak.
En del av myrarealet har gjennom århundre blitt drenert og gjort om til jordbruksareal, mest gras. Luft kommer til i jorda og karbonet oksideres til CO₂. Noe lystgass dannes også. I Norge utgjør de årlige utslippene fra dyrket myr omlag 2 millioner tonn CO₂. Disse føres i utslippsregnskapet men teller ikke med i Kyoto-forpliktelsen pga utformingen av det internasjonale regelverket.

Restriksjoner på drenering og nydyrking av myr samt restaurering av dyrket myr er vurdert som kostnadseffektive(billige) tiltak både globalt i den siste IPCC-rapporten, og for reduksjon av de norske utslippene av klimagasser. Kostnader per tonn CO₂-reduksjon vil være en brøkdel av det som har vært gjennomført og skal gjennomføres i andre sektorer. midlertid er ikke virkemidler (f.eks. regulering, CO₂-avgift eller støtte til restaurering innført). Disse tiltak er av Miljødirektoratet tatt med i en tiltakspakke for å få ned de norske utslipp til et nivå som er konsistent med 2-gradersmålet.

Drenering av myr og uttak av torv til vekstjord gir utslipp fra selve myra, men mest fra nedbrytingen av vekstjorda ved bruk i balkongkasse, hager og drivhus.
Når en drenerer myra og tar ut torva blir karbonet i form av C etterhvert omdannet til CO₂, både på (1) selve myra og (2) i balkongkasser, hager og drivhus.  Karbontapet og dermed CO₂-utslippene er mange ganger større fra (2) enn fra (1). Imidlertid blir bare CO₂-utslippene fra (1) oppført i det norske utslippsregnskapet, dette på grunn av internasjonalt regelverk for nasjonale utslippsregnskap. Hadde torva blitt forbrent derimot hadde CO₂-utslippene fra forbrenningen kommet med i regnskapet. Tidligere vært brukt som brensel, både i Norge og andre land.

Nedbryting av alt karbon i Jødahlsmåsan, ca 80 000 tonn C vil gi et utslipp på ca 290 000 tonn CO₂.
I Jødahlsmåsan, 1140 da, er det lagret ca 80 000 tonn C som ved drenering og uttak vil bli omdannet etterhvert til 290 000 tonn CO_2, som havner i atmosfæren og som sammen med alle de andre «små kilder» er nok til å drive opp CO₂-innholdet i atmosfæren og dermed global oppvarming. I tillegg vil en tape CO₂-fangsten som en intakt myr ville ha gjort, ca 2 300 tonn CO₂/år. Selskapet som driver torvuttaket vil muligens bare nevne utslippene fra selve myra, og ikke ta med de utslipp som oppstår i balkongkasser, hager og drivhus.

I tillegg vil eventuelle tilgrensende myrarealer kunne bli tørket ut og ha utslipp av klimagasser. Videre vil det planlagte uttak føre til tap av biomangfold og landskapsinngrep. Utslippene av klimagasser ved drenering og torvuttak på Jødahlsmåsan/Flagstadmåsan vil utgjøre en betydelig andel av utslippene fra Nes kommune og trolig overstige utslippsreduksjoner fra eventuelle planlagte klimatiltak i kommunen.