Pelletsfabrikken BioWood på Averøy mottok hundre millioner kroner fra det statlige miljøselskapet Enova for å starte storproduksjon av pellets. Men nylig fikk vi vite at bedriften går dårlig og står foran nedleggelse. Miljøøkonom Bjart Holtsmark ved Statistisk Sentralbyrå mener prosjekter av denne typen ikke burde få statlig støtte i det hele tatt. – Enova har lagt til grunn at bioenergi fra skog er klimanøytralt. Mine analyser viser at uttak av biomasse fra skog for bioenergiformål øker tilførselen av CO2 til atmosfæren, og ikke det motsatte. Det er viktig at miljø- og klimaengasjerte folk skjønner at «fornybart» ikke alltid er av det gode.
Kritisk til regjeringens politikk
Regjeringen satser stort på biodrivstoff. I Klimameldingen er målet et omsetningspåbud på inntil 10 prosent av alt drivstoff. Holtsmark er meget kritisk til dette. – Det er de siste årene kommet mange studier som viser at vi har vært altfor optimistiske med hensyn på klimaeffekten av biodrivstoff. Når vi tar jordbruksareal til dette formålet, øker matvareprisene og en følge av det er at det blir mer lønnsomt å omgjøre tropisk regnskog til jordbruksareal og beitemark. Det er ikke bare et CO2-problem. Jeg mener at det norske innblandingspåbudet bør avvikles, ikke trappes opp.
Også om råstoffet er nordisk skog og skogavfall?
– Ja, det er dette jeg spesielt har analysert. Og har funnet at økt hogst i våre skoger for å fremskaffe mer bioenergi gir mer CO2 i atmosfæren, ikke mindre. Det gjelder i hvert fall i hele dette århundret, og trolig enda lenger frem i tid – selv med svært optimistiske forutsetninger om at bioenergi vil redusere bruken av fossil energi. Alle mine regnestykker tyder på at bioenergi fra skog faktisk er mer til skade for klimaet enn oljesandprosjektene i Canada.
Foreldet miljøstandpunkt
Hvis du har rett i dette, er det jo merkelig at miljøorganisasjonene fortsatt vil ha mer bruk av biodrivstoff?
– Det gjelder ikke alle. Noen, som SABIMA, har vært raske til å ta til seg den nye kunnskapen. Men jeg må innrømme at jeg er forbauset over at selv en organisasjon som Naturvernforbundet er så uklare, og har klart foreldet og feilaktig informasjon liggende på sine hjemmesider. Når det kommer informasjon om at et tiltak vi driver med i stor skala øker tilførselen av CO2 til atmosfæren, skulle man jo tro at denne typen organisasjoner var de første til å forlange en omlegging av politikken.
Fornybart ikke alltid bra
Men hva med de «nye generasjonene» av biodrivstoff som man snakker om – ser du bort fra at tekniske gjennombrudd kan endre forutsetningene for dine regnestykker?
– Jeg er skeptisk til at bioenergi vil spille en stor rolle i fremtiden. Fotosyntesen er en lite effektiv utnyttelse av solenergien, og uansett teknologi blir bioenergi fort meget arealkrevende. Svært store naturområder med et rikt biologisk mangfold må omgjøres til jordbruksareal. Men man skal selvfølgelige ikke utelukke at det kan komme til å skje teknologiske nyvinninger. At Bellona for eksempel eksperimenterer med alger i Sahara er bra.
Betyr det du her sier at vi må bli litt mer forsiktig med begreper som «fornybart» og «kretsløpsressurser»?
– Det er etter mitt syn meningsløst å ha som selvstendig mål å øke mengden fornybar energi. Målet er å få ned bruk av klimaskadelige energiformer. I stedet for å subsidiere alternative energiformer som vi tror kanskje er noe snillere mot miljøet, burde vi ta ondet ved roten og gjøre det dyrt å bruke det vi vil ha mindre av, nemlig fossil energi. Da kan vi være helt sikker på at politikken vil virke etter hensikten.
-Holtsmark forlenger oljealderen
Bjart Holtsmark tilhører en liten minoritet av ”bioenergiskeptikere” som vi finner i enkelte miljøer i alle deler av verden. Lykkeligvis utgjør disse en enda mindre gruppe enn ”klimaskeptikerne”. Men – felles for dem begge er at de er dyktige til å skape oppmerksomhet omkring sine påstander og er til dels dyktige i sin mediekontakt. Media lever jo også godt av å dyrke opp under konfliktstoff.
Som tidligere forsker (på bioenergi) ved Forsvarets Forskningsinstitutt vet jeg – i likhet med forskeres erfaring generelt – selvsagt en del om bruk og misbruk av kildestoff. Etter min oppfatning er Holtsmark svært selektiv og lite kritisk i sin kildebruk. Det finnes alltid en negativ rapport man kan henvise til om alle temaer, inklusive bioenergi.
Av det materialet jeg har vært igjennom som Holtsmark selv har forfattet eller han har henvist til i den perioden han har aktiv i debatten om klimanytten ved bioenergi, har jeg ikke funnet noe som oppsummert kan brukes som argument mot å øke bruken av bioenergi til fordel for fossil energi – så raskt som mulig. Oppsummert savner hans ”forskning” vesentlig kunnskap om skogens og det biogene karbonets dynamikk i tid og rom. En stor studie som pågår i regi av EPA i USA, trekker bl.a. fram at svingninger i utslipp av karbon fra biomasse ikke påvirker CO2-konsentrasjonen i mer enn svært begrenset grad fordi de globale økosystemene selv har en svært elastisk opptak/utslipps-dynamikk.
I likhet med alle andre fornybare energikilder finnes det mange eksempler på at bioenergi også kan produseres og brukes på en lite energieffektiv måte, med miljøbelastninger som resultat. For bioenergi gjelder dette for eksempel lite effektiv bruk av trebrensel til matlaging i U-land, rundfyring med ved som gir lokale partikkelutslipp, 1.generasjons biodrivstoff med for lav klimanytte eller som kan skape arealbrukskonflikter. Det er derfor viktig å drive en offensiv forskning og utvikling på alle sider ved bruk av bioenergi, men å påstå at bruk av bioenergi er mer skadelig for klimaet enn bruk av fossil er direkte løgnpropaganda.
Bioenergi er den eneste eller viktigste energikilden for om lag halvparten av klodens befolkning, og den er den desidert viktigste av de fornybare kildene. I Europa utgjør bioenergi 70% av den fornybare energien, og nyttes vesentlig som varme i prosessindustri samt til oppvarming av bygninger gjennom punktoppvarming, sentral- og fjernvarmesystemer. Til sammenligning dekker vannkraft 20%, vind 6% og solenergi 2% av Europas fornybare energibruk. Andelen bioenergi har økt fra 60% i 1990 og skal etter planen dekke 75% av EUs fornybare energibruk i 2020. Andelen fornybar energi er doblet siden 1990, men utgjør fortsatt kun 12% av det totale energibehovet.
La oss håpe meningsytringene om bioenergi i det offentlige rom blir holdt på faglig godt fundamentert nivå i tiden som kommer, slik at markedsaktører, politikere og menigmann blir informert på en balansert måte om dette viktige energialternativet. Vi har ikke tid til forsinkende avsporinger i klimadebatten.
MVH
Erik Eid Hohle
Daglig leder
ENERGIGÅRDEN AS
Senter for bioenergi
Kommentaren til Erik Eid Hohle, Energigården, viser at intervjuet med meg på hjemmesiden til Besteforeldreaksjonen kan gi opphav til enkelte misforståelser. Jeg vil gjerne presisere at også jeg mener at det finnes mye bioenergi som bør utnyttes. Det er helt riktig som Hohle skriver; bioenergi er den viktigste kilden til fornybar energi i dag. Og det var en uheldig formulering når jeg uttalte at bioenergi ikke vil bli viktig i fremtiden. Utnyttelse av ulike former for biologisk restavfall til energiformål er meget fornuftig. Og vedfyring i rentbrennende ovner kan blant annet bidra til å dempe toppene i elektrisitetsetterspørselen og slik sett dempe behovet for nye ”monstermaster”. Det jeg er skeptisk til er offentlige subsidier som fører til at vi øker hogsten for energiformål. Jeg mener det er ganske godt dokumentert nå at dette øker tilførselen av CO2 til atmosfæren i et meget langt tidsperspektiv. Øvrige elementer i innlegget til Hohle ser jeg det som unødvendig å kommentere. Men interesserte personer kan sjekke følgende publikasjoner:
Holtsmark, B. 2012: Skog, bioenergi og klima. Samfunnsøkonomen nr 5 2012, 10–17. http://www.frisch.uio.no/cree/publications/Popular_scientific_articles/SamfOk_Skog_BiO_Klima_Holtsmark_4_2012.pdf
Holtsmark, B. 2012: The outcome is in the assumptions: analyzing the effects on atmospheric CO2 levels of increased use of bioenergy from forest biomass. GCB Bioenergy http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/gcbb.12015/abstract
Holtsmark, B., 2012: Harvesting in boreal forests and the biofuel carbon debt. Climatic Change 112: 415—428. http://www.springerlink.com/content/m818k271ml24696t/
Hoel, M., B. Holtsmark, K. Holtsmark (2012) Faustmann and the Climate. http://www.sv.uio.no/econ/english/research/memorandum/2012/memo262012.html