Klimavalgalliansen må gripe mulighetene

Vi kan fortsatt begrense den globale oppvarmingen og redde kloden – hvis vi setter alle kluter til i årene som kommer. Dessverre ser vi få tegn til dette i norsk politikk – ennå, sier Svein Tveitdal. Foran siste stortingsvalg ledet han kampanjen «Klimavalg 2013» med over hundre tilslutta organisasjoner. Nå etterlyser han et initiativ for å få mer politisk kraft ut av oppfølgeren Klimavalgalliansen. – Presset fra en voksende grasrotbevegelse er det som skal til for at de store partiene skal innse at de må endre kurs. Revitalisering av Klimavalg 2013 er en av de viktigste aktivitetene som kan få dette til å skje. Jeg tror mulighetene er store.

Mobilisering mot stortingsvalget 
Den tidligere FN-direktøren sier toget antakeligvis er gått for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, slik målet er i Paris-avtalen. Men det er fortsatt mulig å begrense den til to grader. Da må rike land redusere sine utslipp med 40 % innen 2020. 70-80 % av verdens kjente reserver av kull, olje og gass må bli liggende i bakken, og selv igangsatte brønner kan ikke tømmes i sin helhet.

– Vi har maksimum tjue år på oss for å avgjøre om neste århundre skal bli menneskehetens beste eller verste. Verdenssamfunnet trenger desperat nasjoner som går foran og viser vilje til omstillinger i et omfang og et tempo som monner. Dette kunne vært Norge. Men inntil Stortinget stopper utlysning av nye blokker og lar Arktis og Lofoten være urørt, vil det ikke kunne skje. Vi vil da tvert imot fortsette å underminere avtalen vi har undertegnet.

Det grønne skiftet er i gang, og grunnlaget for en valgkampanje bør være bedre i 2017 enn i 2013, mener Tveitdal. Forskerne er enda klarere enn før, rapporter om skadelige klimaendringer som allerede er i gang er tydeligere, og vi har Paris-avtalen. – Det er flott at Klimavalgalliansen nå har fått ut en felles valgkampbrosjyre. Men det trengs mer folkelig trøkk over hele linja, både mot partier, velgere og media, sier han, og har følgende konkrete utfordringer til Besteforeldreaksjonen og de andre alliansepartnerne:

• Oppdater det faglige grunnlaget med det som har skjedd siden sist. Noe av det jeg var mest fornøyd med i Klimavalg 2013 var at vi klarte gjennom en inkluderende prosess å bli enige om et slikt grunnlag med utgangspunkt i FNs klimapanel – og politiske krav basert på dette. Begge dokumentene var begrenset til én side og dannet grunnlag for alle aktiviteter i kampanjen og verving av nye medlemmer.
• Etabler en arbeidsgruppe som møtes hver andre uke fram til valget og leder kampanjen. Grunnlaget for en tyngre aksjon før valget i 2017, med større påvirkning, er helt klart til stede, men da må arbeidet startes opp umiddelbart. En viktig sak er å fremme de politiske kravene før partienes landsmøter, og be om partienes tilbakemelding på disse.

I 2013 fikk vi med 103 organisasjoner, forteller Tveitdal. – Med Thomas Cottis som koordinator ble det gjort en kjempeinnsats som på kort tid resulterte i etablering av mer enn 50 lokale grupper som arrangerte debatter og sto på stand over hele landet. Det viser hvor modent grunnlaget for samarbeid er om noen tar initiativ, slik Besteforeldrene gjorde den gangen. Jeg er sikker på at det er mulig å få med enda flere nå. Legg merke til det som nettopp skjedde i Trondheim, der Studentersamfundet vedtok en resolusjon med krav om slutt på subsidiering av oljenæringa, at Lofoten vernes, at det satses på miljøvennlig energi, osv. Når denne forståelsen brer seg blant unge mennesker, har vi en ny situasjon og et veldig bra utgangspunkt for en slagkraftig «Klimavalg 2017»-kampanje, tenker jeg.

Klimavalgalliansens nyslåtte brosjyre kan være en bra begynnelse på en felleskampanje fram mot stortingsvalget, mener Tveitdal. Du kan lese mer om «en idébank og et bidrag til inspirasjon for klimainnholdet i partiprogram 2017 –2021» på alliansens nettsider: http://www.klimavalgalliansen.no/?p=661