Sjefslobbyist Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen bruker enhver anledning til å tilbakevise «myten» om at det er noen motsetning mellom fortsatt norsk olje- og gassutvinning og målet om bærekraft. Det forholder seg stikk motsatt: Verden trenger fortsatt fossil energi og «den rene norske utvinning» er akkurat det som skal til for å sikre bærekraftmålene! I en kronikk i VG går professor i filosofi, Arne Johan Vetlesen, nærmere inn på Schjøtt-Pedersens argumentasjon. Hovedproblemet er at han alltid legitimerer sin olje- og gassiver ved å sammenligne med alternativer som er verre, aldri med det som har reell mulighet for å løse klimaproblemet.
Fra kronikken:
Schjøtt-Pedersen gir i sin argumentasjon inntrykk av å være på parti med alle gode intensjoner, nasjonalt såvel som globalt: fra det kommersielle og kost-nytte-effektive til det velferdsstatlige og tverrpolitiske til det moralske og klimarelaterte.
Implikasjonen er ikke til å ta feil av: Å ta til orde for en snarlig nedskalering på norsk sokkel vil være som å skyte seg selv i foten: en på alle måter ufornuftig, kontraproduktiv og kortsiktig politikk der det eneste vi oppnår er det motsatte av det vi ønsker, både globalt og nasjonalt, nemlig kombinasjonen av bærekraft og velferd.
Spørsmålet er om denne argumentasjonen tåler møtet med det som foreligger av relevant faktakunnskap. Som vi skal se, gjør den ikke det.
Schjøtt-Pedersen legitimerer alltid sitt pro-utvinningsstandpunkt ved å sammenligne med alternativer som er verre, aldri med de som ville være bedre. Sammenligningen som anses som mest vesentlig i internasjonal klimadiskusjon og klimaforskning – nemlig mellom fossile energikilder på den ene siden og fornybare på den andre, der fornybar erstatter fossil – glimrer fullstendig med sitt fravær.
Det eneste som teller på klimaområdet er de faktiske resultatene. Så lenge utslippene går opp i stedet for ned, er politikken mislykket og kursen gal. Det holder ikke å omdisponere fossilinternt fra kull til olje, eller fra olje til gass. Det toget er gått. Det er det fossile energiregimet som sådan verden må forlate, jo før, jo heller, nemlig ved å la all olje, kull og gass som ikke alt er utvunnet, bli værende i bakken. Her ligger Norges ansvar som klimaforegangsland.