På vei mot mer bærekraftige liv

agnes-3«Bærekraftige liv» er en bevegelse av nabolag der vi får store ting til å skje! Vi løfter hverandre ut av handlingslammelsen og inspirerer til et liv verdt å leve for deg, de andre og kloden, sa Agnes Tvinnereim fra «Bærekraftige liv på Landås» i sitt foredrag i Bergen bibliotek onsdag denne uka, der Besteforeldrenes klimadugnad hadde inspirasjonsmøte. – Positive handlinger utløser mot, håp, glede og nye relasjoner. Vanlige handlingskampanjer fungerer ofte ikke så godt. Men vi ser at gode, konkrete handlinger også gir holdningsendringer. Bevegelsen Bærekraftige liv består i dag av rundt 30 ulike nabolag over hele landet.

i må ha mer og bedre forskning, men det vi har enda mer behov for er en opplyst og engasjert befolkning, og en opplysende presse, sa professor i geofysikk, Peter M Haugan i sitt foredrag. «Alle tjener på en raskt omstilling» 

Vi må ha mer og bedre forskning, men det vi har enda mer behov for er en opplyst og engasjert befolkning, og en kritisk presse, sa professor i geofysikk, Peter M Haugan i sitt foredrag. «Alle tjener på en raskt omstilling». – Det petroleums-finansielle kompleks må ikke slippe unna med sine falske fortellinger. Klimakamuflasjen til oljelobbyen og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen må avsløres. Det er denne som nå står i veien for en omstilling som er teknologisk mulig, og som nesten alle vil ha glede av. Det kommer også til å bli en økonomisk opptur for verden, sa Haugan.

Eksperter og grasrot
Klimadugnadsmøtet i Bergen bibliotek hadde samlet mange ulike krefter og aktører. I tillegg til Agnes Tvinnereim fra Bærekraftige liv var Helene Frihammer fra Stiftelsen Klimapartnere med og fortalte om arbeidet med å få bedrifter, institusjon og ulike virksomheter i Hordaland til systematisk å arbeide med å redusere sine utslipp. Peter M. Haugan fra Bjerknessenteret for klimaforskning viste hvilken kraft som ligger i den teknologiske utvikling, men også hvilke krefter som står i veien for en rask omstilling. Sogneprest Signe Sandberg la vekt på kirkens diakonale ansvar for skaperverket og en forsvarlig ressursforvaltning. Aktivister fra Natur og Ungdom fortalte om Klimasøksmål Arktis som er i gang og skal ha egen aksjonsdag til helgen. Kommunens klimaseksjon stilte opp og ga uttrykk for ønsket om å videreutvikle samarbeidet med Besteforeldrenes klimaaksjon. Det ble understreket at det bare er mulig å nå målet om et fossilfritt Bergen hvis man får grasrota med på laget og klarer å gjøre opplevelsen av bymiljøet tydelig bedre for innbyggerne.

Thelma Kraft ,,,,,

«Klimadugnad Hordaland» 2016 har krevd mye av Besteforeldrene i fylket, men har vært en fin opplevelse og erfaring, sa Thelma Kraft. Og vi er ikke ferdige med kampanjen. Til uka skal vi til Voss, så skal vi på et par videregående skoler med plakatutstillingen vår, så er det Ulvik i Hardanger. Og allerede har vi fått henvendelser om å gå videre med en «Klimadugnad 2017»-kampanje.

Fylkesleder Thelma Kraft var godt fornøyd med møtet, som hun synes oppsummerte mye av det hun og Besteforeldreaksjonen har jobbet med og lært gjennom kampanjen vår «Klimadugnad Hordaland» i 2016. – Én lærdom er hvor viktig mangfoldet i klimabevegelsen er, og hvor mange ulike aktører det er som bidrar på hver sin måte for å få til den kursendringen vi så sårt trenger. Selv er jeg blitt mer optimist enn før, og opplever virkelig at vi er på vei mot mer bærekraftige liv, til tross for Donald Trump og alt hans vesen. Det gir energi å arbeide med det jeg vet betyr så mye for mine barnebarn.

En annen lærdom er hvor viktig biblioteket er som møteplass og arena for debatt. Jeg vil nesten kalle det en alliert i klimakampen, med den entusiasme mange bibliotekarer har vist når vi henvender oss og spør om mulighet for samarbeid. Dette er en erfaring jeg også vil ta med meg inn i landsstyret.

Helene Frihammer er prosjektleder for Klimapartnere Hordaland. "Ståloptimist" i følge seg selv, ikke minst på vegne av sine to barn.

Helene Frihammer er prosjektleder for Klimapartnere Hordaland. «Ståloptimist» i følge seg selv, ikke minst på vegne av sine to barn.

Halfdan taler 1

Klimafornekteren Trump ble også nevnt av Halfdan Wiik i hans foredrag om Besteforeldreaksjonens bakgrunn og historie. – Det er et forferdelig tilbakeslag, det er klart. Men det finnes bare ett svar, og det er å holde enda sterkere fast på og bli enda mer bevisst våre egne verdier. Besteforeldre har uansett ikke rett til å være pessimister, understreket han.

10 år med Besteforeldrene
Det er nå nøyaktig 10 år siden jeg tok dette initiativet, fortalte Halfdan Wiik.– Klimaproblemet var ikke nytt; det hadde vi i miljøbevegelsen vært opptatt av siden 1980-tallet. Det nye for meg sjøl var at jeg var blitt bestefar. Men det nye i 2006 var også at vi hadde fått utredninga fra Lavutslippsutvalget med Jørgen Randers som leder. Det ble slått fast at det er nødvendig å kutte norske utslipp med 50-80 % innen 2050. Det er gjennomførbart og ikke økonomisk avskrekkende.

Lavutslippsutvalget var satt ned av Bondevik. I mellomtida var Stoltenberg blitt regjeringssjef, og det var stor fare for at forslagene skulle havne i en skuff. Som vi veit, var det det som skjedde. Men der og da tenkte jeg at det var viktig å gi dem all den støtte de trengte. Og hva var mer naturlig enn at noen av oss besteforeldre gjorde det? Vi tilhører en generasjon som har opplevd en enestående framgang i livene våre – bedre økonomi, bedre utdanning, bedre helse, lengre levealder. Problemet er at det har hatt en stor pris og en utgiftsside som lenge ikke blei bokført. Den regninga kan vi ikke bare stikke av fra og overlate til barn og barnebarn!

For å gjøre ei lang historie kort: Jeg tok kontakt med FIVH og Erik Dammann. Vi fikk med oss Kåre Willoch og ble enige om å lage et opprop, som seinere blei offentliggjort i Aftenposten og en del andre aviser. Deretter fikk vi med andre gmle politikere som Per Kleppe fra Arbeiderpartiet, Rakel Surlien fra Senterpartiet osv.. I tillegg kom kulturpersonligheter, kirkefolk og vitenskapsfolk. Alt sammen enkeltpersoner, som i kraft av sin troverdighet, kunnskaper og moralske alvor var med og ga tyngde til kravene fra «Besteforeldre for en ansvarlig klimapolitikk», som vi kalte oss.

Men det var én person jeg ikke hadde tenkt på. En dag på jobb fikk jeg en telefon: «God dag, dette er Hermod Skånland …» Den gamle sentralbanksjefen! Han hadde hørt om oppropet som var på gang, og ville gjerne være med. «Du tror kanskje at jeg bare er opptatt av penger …» Det var han ikke, og jeg skjønte fort at dette var en mann jeg absolutt burde ha tenkt på! Hvorfor? Jo, fordi han er opphavsmannen til det vi kaller handlingsregelen. Dvs regelen om at vi ikke skal brenne av all oljerikdommen og bruke alle pengene på oss sjøl. Men sette det meste av i et stort fond – til glede for framtidas generasjoner og dem som kommer etter oss.

Denne tenkninga og den kollektive fornuften Skånland stod for – og som fikk tilslutning til fra hele det politiske miljø, det må vi ikke glemme! – er jo nettopp det vi trenger mer av også på andre områder. En handlingsregel også for natur, miljø og klima. En styringsregel for langsiktig ansvarlig forvaltning også av biosfærens kapasitet til å ta imot og fordøye avfallsstoffene fra mennesket, dets industri, transport og forbruk. Vi kan jo ikke fortsette med å slippe ut flere ganger mer per capita enn det som er bærekraftig.

Et nesten like stort problem som selve den globale oppvarmingen er at vi som samfunn ikke reagerer adekvat på utfordringene, ikke bruker all den gode kunnskapen vi har, og ikke gjør det vi burde gjøre i situasjonen: slå på bremsene, innføre strenge restriksjoner på utslipp, forby fossilbilen, bygge jernbaner, bygge ut havvind, verne Lofoten, fase ut norsk olje- og gassutvinnng, osv.

«I morgon, i morgon …, men ikkje i dag.» Det er et ynkelig motto! Selv om vi må innrømme at det også er noe allmennmenneskelig i reaksjonen, noe vi alle kan kjenne på, stilt overfor problemer som er så store og så overveldende. Poenget med og hensikten med Besteforeldrenes klimaaksjon er for meg å bidra til å gi mot til handling og tro på at det nytter. Vi skal ikke skjule det store klimaalvoret, selvfølgelig. Allerede er det flere mennesker som flykter fra klimaendringer enn fra krig og ulykker. Men hvis vi kan spre litt handlingsoptimisme og handlingskompetanse, og hvis vi med handa på hjertet kan si at verden er et bedre sted bedre med oss enn uten oss, har vi på mange måter nådd våre mål, sa stifteren av organisasjonen.

Spre klimavett,
del denne saken!

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*