Forslaget til Nasjonal Transportplan 2018-2029 (NTP) vil gjøre det umulig å nå vedtatte utslippsmål for transportsektoren. Det er snarere en plan for å øke utslippene, mener Besteforeldrenes klimaaksjon. I håp om at det skal være mulig å få Stortinget til å forlange vesentlige forbedringer av planen, ber de nå andre organisasjoner om å bli med på en henvendelse til de politiske partiene. – Vi kaller det en jernbaneaksjon, fordi jernbanens muligheter er så store og fordi jernbanen kommer så dårlig ut, sier Otto Martens i Trondheim. Norge trenger lavutslipps høghastighetsbaner. Det vi får er høghastighets motorveier!
Otto Martens er veteran i Besteforeldreaksjonen
Bærekraftig samferdsel
Vi ønsker å samle breiest mulig støtte for å få utsatt vedtaket, og for at det legges fram en helhetlig transportplan som prioriterer moderne jernbaneløsninger over hele landet, sier Martens. Hovedutfordringen er at langtransport med lastebil og persontrafikk med fly øker raskt. Begge deler er sterkt forurensende og klimaskadelig.
– Det satses på forbedringer av togtilbudet rundt de store byene, men det meste av vårt antikverte jernbanesystem vil bli beholdt. Prognosen som ligger i planen sier jo egentlig det meste: I 2050 vil fattigslige 1,2 prosent av godsmengden være overført til bane! Med Nye Veier AS som egenrådig aktør legger planen opp til at det blir firefelts motorveier over hele landet, med store negative følger.
Hvis Stortinget godkjenner dette, blokkeres muligheten for at en moderne dobbelsporet bane for gods og passasjerer, kan danne ryggraden for transport i vårt langstrakte land.
Uten en tidsmessig jernbane som binder landet tettere sammen, vil vi fortsette inn i solnedgangen med å lage fagre klimamål uten de virkemidlene som skal til. Det snakkes om bruk av biodrivstoff for fly og utvikling av ny teknologi for utslippsfri veitransport. Men dette er å tro på julenissen, sier Otto Martens, som selv er tidligere forskningsleder i Sintef Marintek. – Storskala produksjon av biodrivstoff er slett ikke klimavennlig. Elektrifisert veitransport er først og fremst en løsning for lokal trafikk og kortere distanser.
– Men nå gjør vi i Besteforeldrenes klimaaksjon altså et siste forsøk. Vi håper å få til et møte med de andre organisasjonene rett over nyttår, slik at vi i samarbeid kan gjøre et framstøt og dra i gang en kampanje fram mot stortingsbehandlinga til våren. Målet er å få våre politikere til å forstå at en videre satsing på veg- og lufttransport som nå, er uforenlig med en økologisk bærekraftig og ansvarlig klimapolitikk. Bare da kan Nasjonal Transportplan komme på rett spor, som er jernbanesporet!
Se også: Besteforeldreaksjonens høringsuttalelse om Nasjonal Transportplan: «NTP 2018 – 2029 har som et av sine viktige premisser behovet for å redusere klimagassutslippene. Da er det synd at ambisjonene på vegne av jernbanen som den i særklasse mest klimavennlige transportformen, ikke har en mer framskutt plass.»
Regjeringen ivrer for en massiv utbygging av veinettet i Norge, med rekordstore milliardbevilgninger, mens jernbanen blir liggende etter.
Høyhastighetsbaner mellom de største byene i Sør-Norge var for noen år sida svært aktuelle prosjekt. Det ble forlatt på grunn av alt for store kostnader, m.a i forhold til klimagevinst. Her er likhetspunkt med en viss «månelanding» som jo også ble kansellert. I stede for helt vanvittig kostbare flagg-prosjekter som snarere ødelegger klimakampen i stede for å fremme den, bør en få økt skattelegging av utslipp. Dette i kombinasjon med tilskudd til innfasing ren energi. Sintef m.fl. har forskingsprosjekt på rimelig produksjon av Hydrogen fra naturgass. Det kan bli løsningen for lastebiler, maskiner osv, samtidig som personbiler blir elektriske. Norcem er i gang med rensing av sitt 1 mill tonns utslipp av CO2. I landbruket er det enorme muligheter for bruk av karbon til gjødsel f.eks. Snakkefasen må gå over til handling- NÅ !!
Det er meir enn tvilsamt om lyntog er eit rett klimatiltak i Noreg. Tvert om så vart denne ideen lagt død etter fleire utgreiingar nettopp med grunnlag i kunnskap om befolkningsstruktur og geografi i landet vårt. Vi snakkar i tilfelle om ei investering på nærare 1000 milliardar kroner ifølgje Idar Mo, ein kunnskapsrik samferdsleøkonom. For å illustrere dette bruker han eit døme på alternativ bruk av dagens subsidiar til jernbana: «Med denne summen kunne vi finansiere gratis bussruter med ein times frekvens gjennom alle kommunesentra i landet». Og vidare: «Totalkostnaden for t.d. 70 mil med rask bane vil nok bli minst 400 mrd. kr. Produksjonen i bussalternativet ville bli minst 20 gonger så stort som med toget og kostnaden og globale CO2-utslepp per reise berre 5 – 10 prosent. Når prisen for bussreiser vert sett til 15 kr for reiser under 50 km og 30 kr for alle lengre reiser, i eit bussopplegg med halvtimesruter, 16 timar i døgnet, vil vi få stor ovegang frå bil til buss. Med 30 personar i bussen får vi ein nedgang i energibruk på 70 prosent per reisande»
Så er det heilt sikkert viktig å ruste opp jernbana i alle høve til godstransport på lange strekningar. Her har vi faktisk noko å læra av USA med sine godstog i 2 etasjar som går i «normalfar»t frå kyst til kyst. Men med lyntog snakkar vi om ein infrastruktur som føreset omfattande storbyvekst. Og det er sjølvsagt lov å meine og argumentere for at det er ei fornuftig satsing, sjølv om mykje tilseier at det er tvilsam miljø- og klimapolitikk. Det bryt i alle høve med den politiske konsensus til no om at vi skal ta heile landet i bruk. Politikarar og andre som ønskjer dette bør i alle høve vere så ærlege å seie at då må vi nok gjere som Sverige gjorde på femti og sekstitalet – nemleg legge ned mykje av bygde- Noreg.
La oss heller sjå på byggjeindustrien. Den kan nemleg bli drivaren i det grøne skiftet! Vi treng jamnleg fornying av bustader og næringsbygg i dette landet. I dag står byggindustrien for opp mot 40% av CO2 utsleppet når vi reknar med heile produksjonsprosessen frå vogge til vogge. Stål, betong, isolasjonsmateriale og ventilasjonsutstyr er enormt ressurskrevjande å produsere og dyrt å resirkulere; Overgang til massivtre i bustad- og næringsbygg vil gi både»grøne arbeidplassar» og helse- og klimavenlege bygningar.
Plan-og bygningslova er den viktigaste klima og helselova vi har fordi lova styrer rammene for inneklimaet vårt og klimagassutslepp gjennom krav til bygg og arealplanlegging. Det vil sei at stat, kommune og fylkeskommunen som regional planmynde har direkte mynde til å påverke klimaarbeidet innafor dette segmentet i motsetnad til mange andre område. Men gjennom dei nye byggejforskriftene i lova, teknisk forskrift 10 (TEK 10), finn vi berre krav til energisparing gjennom sokalla passivhusstandar. Vi får potte tette hus som krev styrd ventilasjon; Fredrica Miller i Gaia arkitekter reagerer slik: «Vi sitter her på en inneklimabombe. Og jeg tror ingen kommer til å gjøre noe med den før den eksploderer rett i ansiktet på oss»; Overlege Jan Vilhelm Bakke frå arbeidstilsynet følger opp og viser til at det ikkje er gjort helserisikovurderingar i samband med dei nye reglane; Han er redd for ei oppblomstring av luftvegsinfeksjonar og astma- og allergiplager knytt til fukt, saman med problem rundt bruk av ventilasjonsluft til oppvarming.
Når vi så ser på klimagassutslepp med bruk av alternative byggjemetoder og bygningsmaterialer er massivtre langt meir gunstig enn anna materiale. Det er derfor heilt uforståeleg at det t.d ikkje vert stillt krav om livsløpsanalyser i dei nye reglane. Byggjemetoden legg også til rette for bruk av naturleg ventilasjon, noko som vil gi gi ytterligare klima -og helsegevinst. Og når vi veit at skogen nyttar CO2 i store mengder når han veks så vil det vere veldig klimasmart og berekraftig å binde det opp i bygningmasse. Regjeringa snakkar om behov det grøne skiftet; Overgang til massivtre i bustad- og næringsbygg vil gi både»grøne arbeidplassar» og helse- og klimavenlege bygningar.