Klimakamp-broderiene til Elisabeth Tveter Briseid er kommet til Arendal bibliotek, i anledning Klimafestivalen § 112. Hun er en del av garngeriljaen – kvinner som gjør sin stemme hørt ved hjelp av tradisjonelt handarbeid med utradisjonelle budskap. I en samtale med Agderposten 6. januar forteller «miljøkrigeren med korssting» som avisen kaller henne, at dette er en måte å få ut frustrasjonene på – og få oss til å tenke over hva som skjer, og hva som kan gjøres. Vi trenger ikke være passive! «FÅ UT FINGEREN» står det på et av bildene – med sirlige, broderte bokstaver og en vakker korsstingsbord under.
Den pensjonerte lektoren er blitt en pasjonert «geriljabroderidame».
– Hva ga deg ideen til å uttrykke deg politisk med nål og tråd?
– Jeg var på en utstilling med Torvald Moseids broderier og Vigdis Hjorts mer rampete broderier, og det var så moro! Jeg fikk så lyst til å gjøre noe annet enn strikke og hekle, så jeg gikk på biblioteket, og der fant jeg en bok om geriljabroderi, forteller hun.
Elisabeth Tveter Briseid er halvt arendalitt, med mange gode minner fra «paradisiske somre i Arendal og på Sandøya», men er bosatt i Drammen. Hun kastet seg over stramei og nål høsten 2015, og skapte sine helt egne mønstre; broderte bilder med skarp brodd mot lite bærekraftige beslutninger. 32 små bilder med tydelige budskap er det blitt så langt.
For hun har i en årrekke vært sterkt engasjert i miljøsaken, holdt appeller på folkemøter, skrevet innlegg og deltatt i Besteforeldrenes Klimaaksjon – alt «for å få folk i tale», som hun sier. – Jeg tenkte «hallo! Jeg kan bruke nål og tråd for å uttrykke meg!»
I januar i fjor var broderiene utstilt i Drammen under den nasjonale Klimafestivalen 112, og siden har de politiske bildene blitt vist i en rekke biblioteker.
Nå har de kommet til Arendal, takket være bibliotekar Solveig Oddan Holt, som selv er aktiv i Besteforeldrenes Klimaaksjon.
– Vi viser broderiene fra nå og som en del av Klimafestivalen, som markeres fra 18. til 28. januar, forteller Holt.
Frustrasjoner ut i broderiet
Geriljabroderi defineres av skaperne bak uttrykket (to damer som startet en facebookgruppe i 2008 og siden har gitt ut bok) som «en måte å få frustrasjonen ut i broderiet, og broderiet tilbake på veggen i de tusen hjem».
– Jeg synes det er kjempealvorlig, rett og slett, at vi er i ferd med å overlate et konkursbo til barnebarna våre. Vi må gjøre hva vi kan for å unngå det!
Foto: Trine Jødal / Budstikka
