Staten avviser påstanden

Med støtte fra Besteforeldreaksjonen har Greenpeace og Natur og Ungdom saksøkt staten for ikke å ivareta klima- og miljøhensyn etter Grunnlovens paragraf 112. Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted avviser påstanden, og hevder at miljøparagrafen ikke kan tolkes så bredt som saksøkerne her legger opp til. I dagens Klassekampen bekrefter han at saken er prinsipielt viktig, og at staten derfor er villig til å gå hele veien til Høyesterett om nødvendig.

Rettsliggjøring av politikken
I tilsvaret til søksmålet fra Greenpeace og NU slår regjeringsadvokaten fast at innholdet i norsk klima- og miljøpolitikk er et politisk og faglig spørsmål, ikke et juridisk. «Dette er et rettspolitisk framstøt, som sikter mot å rettsliggjøre klima- og miljøpolitikken, og som dermed søker å endre maktforholdet mellom domstolene og regjering og storting.»

Regjeringsadvokaten mener det kan få dramatiske konsekvenser dersom saksøker vinner fram: «Saksøkers materielle hovedanførsel rammer i realiteten ethvert tiltak om å tildele nye utvinningstillatelser (…), og vil også kunne ramme ethvert annet nytt tiltak eller vedtak som isolert sett vil kunne føre til klimautslipp, enten det er i næringspolitikken, samferdselspolitikken, landbrukspolitikken, eller på andre områder.»

Avhenger av kronerulling
Truls Gulowsen i Greenpeace sier til Klassekampen at det ikke er sikkert at de har råd til å ta saken hele veien til Høyesterett. – Vi er enige i at saken gjerne skulle blitt testet helt til Høyesterett, og mange jurister gir også uttrykk for at de ønsker en rettslig avklaring. Men det er ikke gitt at vi har ressursene til å gå hele veien, spesielt ikke om vi blir idømt saksomkostningene i tingretten, sier han, og viser til at saksøkerne har vært avhengig av en kronerulling.

– Hvorfor er dette et spørsmål som skal avgjøres rettslig, og ikke av regjering og storting?
– Utgangspunktet er at avstanden mellom hva vitenskapen sier er nødvendig, hva politikerne sier at de skal gjøre, og hva politikerne faktisk vedtar, er så stor. Når de ikke er i stand til å ta de langsiktige konsekvensene av sine beslutninger, øker domstolenes rolle. Vi mener ikke at domstolene skal lage norsk klimapolitikk, men vi ber om at det settes en grense for hvor dårlige klimamessige tiltak regjeringen kan vedta innenfor den grunnlov politikerne selv har vedtatt.