Nettsida vår har i 2017 hatt over to hundre nyhetsoppslag, med et stort spekter av tema. Den klart største og dominerende sak har vært «Klimasøksmål Arktis», forteller redaktør Halfdan Wiik. Ikke så rart etter at Besteforeldreaksjonen i juli bestemte seg for å gå inn som juridisk partshjelper for saksøkerne. – Den andre store enkeltsaken har vært samferdsel og Besteforeldreaksjonens arbeid for å etablere en kampanje for en større satsing på jernbane.
Aktiv organisasjon
Det aktiviteten på nettsida viser er vel først og fremst at Besteforeldreaksjonen har mange aktive og ressurssterke folk, sier Wiik. – Dette året har Klimafestivalen og ikke minst Klimavalg 2017 vist godt igjen, selvfølgelig. Men vi har også hatt rundt 20 oppslag om «Jernbanekampanjen 2017», i tillegg til andre saker om samferdsel. Pådriveren i dette har framfor noen vært Otto Martens. Nasjonal Transportplan vil etter hans syn øke utslippene, og må erstattes med en mer helhetlig plan, der en storsatsing på moderne høghastighets jernbane ikke er til å komme utenom.
– Et viktig mål med nettsida er å gi godt bakgrunnsstoff. Det har vært 15 nyheter «Fra Klimaforskningen». Professor Hans Martin Seip har gjennomgått regjeringens nye klimamelding, og oppdatert sin artikkel Spørsmål og svar om drivhuseffekten. Det er ment som en «lærebok for folket» og skal kunne leses av alle.
– Klimarettssaken står likevel i en særstilling, med 30 nyhetssaker bare i løpet av de siste åtte ukene. Vi har blant annet laget en egen «Besteforeldrenes YouTube-kanal» der vi kom med daglige bulletiner og oppsummeringer. Det har vært både krevende og morsomt. Jeg er utrolig imponert over pensjonert advokat Steinar Winther Christensen, som hver dag gikk rett fra tilhørerbenken til en krok i tinghusets sjuende etasje der han på direkten stilte opp for opplysende intervjuer og presise orienteringer for alle som ville følge ekstra godt med.
Et påtrengende ansvar
«Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares», heter det Grunnlovens paragraf 112. Det legges også vekt på hensynet til «etterslekten». For den som vil vite mer viser Wiik til en egen ressursside om miljøparagrafen.
– Gapet mellom ord og handling i norsk klimapolitikk har vokst omvendt proporsjonalt med den bortsmeltende polisen. Stortinget har derfor bare seg selv å takke for at grunnlovsbestemmelsene og verdien av dem nå blir prøvd for retten. Men staten er selvfølgelig en tung motpart, og regjeringsadvokat Fredrik Sejersted var såvisst ikke den som gav ved dørene. Et høydepunkt under rettssaken var partsinnlegget fra Ketil Lund på vegne av Besteforeldrene, der han kritiserte Sejersted for hans karakteristikk av søksmålet som en politisk forestilling. – Vi har gått til dette skritt fordi vi føler vi et påtrengende ansvar for hva vi har vært med på, – ikke bare for våre egne etterkommere, men for alle verdens underprivilegerte, sa han.
– Jeg synes Steinar Winther Christensen oppsummerer det godt når han sier at dette en sak der dommeren må være modig – enten han støtter saksøkerne eller han gir staten medhold. Det vet vi sannynligvis mer om i januar en gang.
Vanskelig motpart. Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted er ikke typen som gir ved dørene.