Nylig kom Regnskogsfondet med en rapport som advarer mot utviklingen i markedet for biodrivstoff, der klima- og miljøskadelig palmeolje tar en stadig større andel. I et innlegg i Dagsavisen spør Halfdan Wiik og Gunnar Kvåle fra Besteforeldreaksjonen om regjeringens ambisiøse biodrivstoffsatsing kan gjennomføres uten at det øker globale klimagassutslipp og uten at produksjonen vil konkurrere med matproduksjon og/eller gi ytterligere press på tropiske skoger?
Vi håper klimaminister Elvestuen og hans kolleger hørte på «Abels tårn» på NRK P2 26. januar. Der ble raps som energikilde sammenliknet med solenergi. Den faglige kalkylen viste at mens energi fra 1 kvadratmeter solceller i løpet av et år gir nok strøm til å drive en bil fra Oslo til Trondheim, kan en tilsvarende rapsåker – omdannet til drivstoff – knapt ta bilen fra sentrum til Sinsenkrysset!
Litt søkt kanskje, men likevel illustrerende. Elektrifisering, enten batteri-elektrisk eller hydrogen-elektrisk via brenselceller, er veien å gå for det aller meste av transportsektoren. Biodrivstoff kan være et supplement, men representerer for det meste en dårlig utnytting av ressursene. Forskning tyder også på at klimagassutslippene kan bli større enn med olje og gass. Produksjonen beslaglegger store områder med negative følger for bl.a. tropiske regnskoger.
Dette er belyst i en ny rapport fra Regnskogsfondet, som viser at palmeolje tar en stadig større andel av bioenergimarkedet, også det norske. «Palmeoljeindustrien i Sørøst-Asia er en av de viktigste årsakene til avskoging og ødeleggelse av torvmyr. Den sterke satsingen på biodrivstoff fører til en stadig økende etterspørsel etter palmeolje. Dette fører til økte klimagassutslipp – stikk i strid med den egentlige intensjonen til biodrivstoffsatsingen.» (Driving deforestation, Regnskogsfondet 2018).
Problemene med biodrivstoff blir heller ikke borte om man går over til norsk skog som råstoff. Rapporten «Analyse av klimagassutslipp fra utnyttelse av skog til energiformål» (NVE, 2015) konkluderer med at «bruk av skog til energi-formål, dersom det innebærer økt avvirkning, i et 90-årsperspektiv gir større bidrag til global oppvarming enn tilsvarende bruk av fossile brensler».
Biodrivstoff regnes av mange som klimanøytralt fordi CO2-utslippene ved forbrenning blir tatt opp i ny vekst gjennom fotosyntesen. Men så enkelt er det ikke. Regjeringen må ikke gi gass på dette området, uten å sørge for at vi har mer sikker kunnskap om konsekvensene for klima, natur og samfunn. Cicero Senter for klimaforskning og andre uavhengige forskningsmiljøer må utfordres og engasjeres. Blant de spørsmål det haster å få større klarhet i, er:
- Hva kan regnes som netto klimaeffekt ved bruk av ulike typer biodrivstoff, innenfor ulike tidshorisonter (10, 50, 100 år)?
- Hvilken effekt vil økt uttak av saktevoksende norsk skog ha samlet sett, på CO2-utslipp og karbonbinding, på kort og lang sikt?
- Er kravet om 40 prosent innblanding innen 2030 mulig å innfri uten at det øker globale klimagassutslipp og uten at produksjonen av biodrivstoff vil konkurrere med matproduksjon og/eller gi ytterligere press på tropiske regnskoger?
Halfdan Wiik og Gunnar Kvåle (først trykt i Dagsavisen 5. januar)
Se Regnskogsfondets rapport om biodrivstoff og palmeolje:
https://www.regnskog.no/no/nyhet/okt-bruk-av-palmeoljedrivstoff-vil-gi-avskogingseksplosjon
