Verdens meteorologiske organisasjon WMO kom for litt siden med en ny rapport om den globale klimatilstanden. Mye av innholdet er for så vidt kjent, men den gir likevel en god oppsummering av klimaet i 2017 og status når det gjelder forståelsen av de menneskeskapte klimaendringer, sier professor i miljøkjemi Hans Martin Seip. Ett av flere urovekkende tegn er at smelting av Grønlandsisen nå er hovedårsak til en stadig raskere global havnivåstigning.
Særlig viktige punkter er
Fra klimaforskningen: Prof Hans Martin Seip holder oss orientert.
- 2017 var det nest eller tredje varmeste året i den tiden vi har instrumentelle målinger, og det varmeste året som ikke er påvirket av El Niño-forhold.
- Havnivået steg raskt.
- Havets varmeinnhold i 2017 i de øvre 700 meter var det høyeste som er målt.
- Omtrent 12 prosent av totale menneskeskapte CO2 utslipp på 41,5 milliarder tonn i 2016 skyldtes endret bruk av land.
- Omtrent 30 prosent av verdens befolkning lever under klimatiske forhold med temperaturer som kan være dødelige, i minst 20 dager hvert år.
- Høy temperatur og tørke bidro til mange branner i skog og andre økosystemer.
Klimaindikatorer
Rapporten tar først for seg fem såkalte klimaindikatorer angitt i tabellen nedenfor.
Global overflatetemperatur
Ulike datasett hadde 2017 som det nest varmeste eller tredje varmeste siden slutten av 1800-tallet. Forskjellen henger først og fremst sammen med ulik behandling av data fra Arktis der det er relativt få målinger. 2017 er klart det varmeste året som ikke var påvirket av El Niño-forhold.
Utviklingen i global temperatur ble diskutert i «Klimaskepsis og fornekting», se:
https://test.besteforeldreaksjonen.no/?page_id=47
Klimagasser
Rapporten viser utviklingen i konsentrasjonen av gassene karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O) frem til 2016. For alle gassene er verdiene for 2016 de høyeste for perioden der en har moderne målinger. Økningen i CO2-konsentrasjonen fra 2015 til 2016 var på omtrent 3 ppm selv om utslippene fra bruk av fossilt brensel var tilnærmet konstant. Dette hang sammen med større utslipp fra terrestriske systemer (særlig skogbranner) og mindre opptak i vegetasjon i områder med tørke. Begge deler kan ha sammenheng med El Nino-forhold.
Utslippene av alle gassene fortsatte å øke i 2017, men endelige globale årsverdier er ikke publisert. Foreløpige tall for CO2 tyder på at økningen fra 2016 var litt mindre enn økningen fra 2015 til 2016.
Totale menneskeskapte CO2 utslipp var 41,5 milliarder tonn i 2016 (se figuren nedenfor). Av dette er det anslått at endret bruk av land sto for 4,8 milliarder tonn, dvs 12 prosent, men usikkerheten er betydelig. Foreløpige estimater tyder på at utslippene fra endret bruk av land var omtrent de samme i 2017, eller kanskje litt lavere.
Rapporten diskuterer også variasjoner i CO2-konsentrasjonen de siste 50 millioner år. Verdiene fra de siste 800 000 år er fra iskjerner i Antarktis, og de mest nøyaktige fra perioden før vi fikk direkte målinger i luft. Konsentrasjonene var mellom 180 og 280 ppm (milliontedeler), betydelig lavere enn i dag (over 400 ppm).
Mot slutten av siste istid var det tre perioder der CO2-konsentrasjonen økte relativt raskt. Det var likevel ikke snakk om mer enn 10 – 15 ppm over 100 – 200 år altså bare omtrent 1/10-del av økningen i de siste 150 (120 ppm).
Forrige gang atmosfæren hadde en CO2-konsentrasjon rundt 400 ppm var for 3 – 5 millioner år siden. Den globale temperaturen var da 2 – 3 grader varmere og havnivået 10 – 20 m høyere enn i dag.
Havet
Havets varmeinnhold i 2017 i de øvre 700 meter var det høyeste som er målt. Den midlere gjennomsnitt-temperaturen i overflaten var den tredje høyeste etter 2015og 2016. Som i 2016 var det i 2017 store skader på korallrev utenfor Australia hovedsakelig på grunn av høy havtemperatur.
Figuren viser hvordan utslippene av CO2 fra fossilt brensel og industri, samt endret bruk av land har vært siden 1900. Kurvene på den negative siden viser opptak i hav og på land samt hvor mye som blir værende i atmosfæren. Den viser at opptak på landjorden varierer sterkt fra år til år.
Havnivået steg raskt i 2014 og 2015, men flatet ut i 2016 og begynnelsen av 2017. Dette hang sammen med El Niño-forholdene. Fra midten av 2017 er det igjen økning. Rapporten sammenlikner stigning i havnivå for perioden 1993 – 2004 (2,7 mm per år) med stigningen i perioden 2004 – 2015 (3,5 mm per år). Raskere smelting av isen på Grønland var hovedårsaken til økningen.
Utbredelsen av havis i Arktis i månedene med minst (september) og mest (mars) is. Avvik i prosent fra middelet 1981 -2010. (Fra Arctic Report Card 2017.) Utbredelsen i mars 2018, som ikke er med i figuren, var den laveste som er målt for denne måneden.
Havforsuring
Som nevnt tas en stor del (omtrent 25 prosent i 2017) av menneskeskapte CO2-utslipp opp i havet. Det reduserer økningen av CO2 i atmosfæren, men skaper problemer i havet. Havet er de aller fleste steder litt basisk, men CO2-opptaket fører til at det blir mindre basisk. Det er vanlig å snakke om en forsuring. Dette påvirker dannelsen av kalsiumkarbonat som er av stor betydning for dannelsen av skall og skjeletter i ulike organismer som koraller. Målinger viser forsuring i havet siden 1980-årene.
Nedbør
Det var færre områder med store avvik fra normale nedbørmengder i 2017 enn de par foregående år, som i stor grad var påvirket av El Niño-forhold. Det var imidlertid tørke i mye av middelhavsområdet og i deler av Sentral-Europa. I Nord-Amerika var det tørke på begge sider av grensen mellom Canada og USA. Cape provinsen i Sør-Afrika har opplevd tørke i lengre tid[1].
Ekstremtemperaturer
Det var mange steder med svært alvorlige hetebølger i 2017. På slutten av 2016 og i begynnelsen av 2017 gjaldt det mange steder i Sør-Amerika. I sutten av mai opplevde det sørvestlige Asia en ekstrem hetebølge. I Pakistan skal det ha vært registrert varmerekord på hele 54 grader. I Europa, særlig i middelhavsområdet, var det flere perioder med svært høye temperaturer i løpet av sommeren. Det sørvestlige USA hadde en svært varm sommer. I Death Valley ble det registrert en julitemperatur på 41,9 grader, den høyeste månedstemperatur som er målt for noen stasjon i USA. Det var også noen ekstrem kalde perioder, for eksempel i Argentina i juni og i det østlig Nord-Amerika på slutten av åre og i begynnelsen av 2018.
Tropiske sykloner (orkaner, tyfoner)
Det totale antall tropiske sykloner i verden i 2017 var 84 noe som er nær langtidsmiddelet. I Nord-Atlanteren var det uvanlig mange sykloner, men dette ble oppveid av lavere antall noen andre steder. Syklonene Harvey, Irma og Maria gjorde alle svært stor skade.
Enkelte ekstremhendelser er delvis menneskeskapt
Det er gjort en stor innsats i senere tid for å kunne bestemme i hvor stor grad ekstreme hendelser er menneskeskapt. Rapporten referer til en oversikt der 131 studier av dette konkluderte med at i 65 prosent av tilfellene var sannsynligheten for en slik hendelse signifikant økt på grunn av menneskeskapt virksomhet.
En studie vurderte orkanen Harvey som er nevnt ovenfor. Forskerne fant at sannsynligheten for så stor nedbørmengde i en tredagers periode, var tredoblet på grunn av menneskeskapte klimaendringer.
Fortsatt er det imidlertid betydelig usikkerhet knyttet til tallfestingen av betydningen av menneskeskapte klimaendringer for en enkelt ekstremhendelse.
Skogbranner
Høy temperatur og tørke bidro til mange branner i skog og andre økosystemer. Sommeren 2016/2017 opplevde Chile de verste skogbranner som er registrert da den alvorlige tørken i 2016 ble fulgt av en ekstrem varmebølge i desember og januar. Elleve personer omkom. Også østlige deler av Australia og New Zealand ble rammet av alvorlige skogbranner. I middelhavsområdet var det flere alvorlige skogbranner. Verst var det i Portugal i Juni der 64 personer er rapportert omkommet. Også i vestlige deler av USA og Canada var det alvorlige branner som krevde mange menneskeliv. På Grønland var det en alvorlig tundrabrann. Slike branner har vært observert før, men denne skal ha vært særlig alvorlig.
Jordbruk
Det rapporteres at FAO fant at 26% av alt skadetap av middels og storskala klimarelaterte ulykker (katastrofer) var innen jordbruk, fiske, akvakultur og skogbruk. Det rapporteres imidlertid også at verdens hveteproduksjon var den høyeste noen gang i 2016 og nesten like høy produksjon var ventet i 2017[2].
Helse
Ny forskning viser at risikoen for sykdom og død knyttet til varmebølger har økt betydelig siden 1980 og omtrent 30 prosent av verdens befolkning lever under klimatiske forhold med temperaturer som kan være dødelige, i minst 20 dager hvert år[3]. Utbrudd av sykdommer knyttet til vannforsyningen forkommer ofte under flomperioder. Rapporten nevner flommen i Bangladesh i august 217 som eksempel.
I perioden 2014 -2016 var det en epidemi som skyldtes spredning av Zika-viruset i Latin-Amerika og Karibbien. Dette viruset kan forårsake meget alvorlige fosterskader. Rapporten diskuterer dette som eksempel på sammenheng mellom klima og sykdomsspredende organismer. Fra og med 2013 var det flere år med lite nedbør og høye temperaturer i det aktuelle området. Dette bidro til spredning av viruset. Ifølge rapporten spilte både El Niño-forhold og global oppvarming en rolle. Som i mange andre tilfeller, var også fattigdom og dårlige sanitærforhold viktige faktorer.
Økonomiske virkninger
Skadelige virkninger er størst i land med relativt varmt klima der det er mange lavinntekt-land. I disse landene vil temperaturøkning påvirke produksjon per person i negativ retning både på kort- og middels lang sikt, ved redusert utbytte fra jordbruk, mindre effektive arbeidere, mindre investeringer og dårligere helse.
[1] I slutten av april 2018 var det store nedbørmengder i dette området.
[2] Nyere tall fra FAO tyder på at total kornproduksjon i 2017 var høyere enn i 2016.
http://www.fao.org/worldfoodsituation/csdb/en/
[3] Det er kombinasjon av luftfuktighet og temperatur som er avgjørende for helsevirkningen.