Bekymra besteforeldre i Tromsø

Styret i det nystifta lokallaget av Besteforeldrenes klimaaksjon utfordrer Tromsø på kommunens klimaplan. I et lengre innlegg i Nordlys stiller de spørsmål ved forutsetningene for planen og forholdet mellom mål og midler. De oppfordrer byens politikere til å trekke innbyggerne mer med i det forebyggende klimaarbeidet, men også i påkrevde tilpasninger til de klimaendringene som allerede er underveis.

Synnøve des Bouvrie
Toril Synnøve Jenssen
Torben Marthinus
Kristoffer Rypdal

Kommunale klimaplaner kan være pådrivere til gjennomgripende endringer i samfunn og levemåte, derfor ser vi med glede at Tromsø Kommune i disse dager vedtar en klima-, miljø-, og energiplan (KME-planen) for perioden 2018-2025, med vyer for utvikling mot et lavutslippssamfunn fram mot 2050.

Men det melder seg naturlig nok spørsmål i forbindelse med en slik plan. Er målene ambisiøse nok? Er tiltakene som foreslås realistiske og tilstrekkelige til å oppnå de erklærte målene? Er ressursbruken som forespeiles i planen tilstrekkelig til å gjennomføre de planlagte tiltakene? 

Fra et klimaståsted er de viktigste punktene i planen de som dreier seg om utslippsreduksjoner, energiproduksjon og forbruk, og klimatilpasning. Planen inneholder visjoner om halvering av utslippene fram mot 2030, men det aktive lokale bidraget til utslippsreduksjonen er i underkant av 20 prosent av dagens utslipp.  Dette er kanskje det som vi kan anse som realistisk, men neppe tilstrekkelig til å bringe oss på en bane mot nullutslipp i 2050. Det forutsetter at de nasjonale tiltakene virker hundre prosent og at skogen i kommunen fortsetter å ta opp CO2 i samme takt som i dag. Det er det ingen ting som tyder på, og skulle lauvmakkens framvekst fortsette i samme tempo som nå, kan skogen i framtida komme til å gi positive utslipp. 

Manglende effekt i kraftnettet er en flaskehals i elektrifisering av landtransport og sjøfart. Tilsammen utgjør disse sektorene nær 80 prosent av utslippene i kommunen. For en stor landkommune som Tromsø, som i tillegg omfatter store havområder, burde det være et mål om å bli selvforsynt med fornybar kraft, men i stedet er dette en plan som vil føre til et voksende effektunderskudd. Det står i planen at kommunen skal tilrettelegge for vindkraft, spesielt havbasert, men dette ligger ikke inne i Kraftsystemutredningen for Troms 2018, som KME-planen baserer seg på.

KME-planen tar til orde for å tilrettelegge for andre aktører enn kraftselskapene når det gjelder å installere solcellepaneler. Vi ser fram til konkrete tiltak som tillater husholdninger å selge sin overskuddskraft, og andre tiltak som gjør det lønnsomt for husholdninger å investere i solkraft. Det er gledelig å lese om de tiltak kommunen foreslår som tilrettelegger for økt elektrifisering og en ladestrategi for alle innbyggerne og alle brukergrupper.

Utvikling av smarte og tette byer er nødvendig for å redusere utslipp fra transport i og omkring urbane områder og for å bevare natur, landskap og dyrket/dyrkbar jord, i tillegg til grøntarealer i bysentra. . Dette er klart uttrykt i klimapanelets rapporter, og er utgangspunktet for byutviklingsavtalen som legger føringer for ”Tenk Tromsø” sine planer om utbygging av transportnettet i kommunen. Men som besteforeldre ser vi med bekymring på at byvekst og fortetting fører til økte transportproblemer ettersom skoler og barnehager ikke bygges i samme omfang som nye boliger. Transportbehovene mellom jobb, skole, barnehage og fritidsaktiviteter øker og fører til mer privat biltrafikk.

I nordområdene skjer klimaendringene hurtigere enn i sør. Det haster med å iverksette tiltak, slik at kommunens innbyggere både direkte og indirekte gjennom forsikringsselskaper unngår å betale for konsekvenser av klimaendringer som kunne vært unngått. KME-planen innebærer at Tromsø kommune, etter krav fra staten, påtar seg et ansvar for at ny og eksisterende bygningsmasse samt infrastruktur som veier, vann og avløp settes i en tilstand som begrenser følgene av et klima i endring. Dette klarer ikke kommunen på egen hånd. Både staten, kommunen, næringslivet og den enkelte innbygger må skaffe seg kompetanse på områder de forvalter og iverksette tiltak i tråd med planen.

I følge tiltaksdelen i planen skal kommunen nå dele sine faktaopplysninger i større grad enn tidligere. Det er en forutsetning for at vi som innbyggere kan ivareta våre interesser. Temaet klimatilpasning skal inngå i den ordinære saksbehandlingen etter plan og bygningsloven, som behandler framtidige utbygginger. Tiden vil vise om tiltakene i planen er tilstrekkelige til at kommunen, næringslivet og den enkelte innbygger i Tromsø er i stand til ruste seg til å møte framtidige hendelser som følge av klimaendringer.

I 2015 vant miljøorganisasjonen Urgenda i Nederland fram i et søksmål mot den nederlandske staten for ikke å ha fulgt opp sine selvpålagte løfter om å redusere klimautslippene, og 9. oktober i år vant de igjen fram i neste ankeinstans. Domstolen baserer seg på den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, som krever at staten garanterer retten til liv. BKA deltar for tiden i en liknende rettsprosess mot den norske staten rettslig begrunnet i grunnlovens miljøparagraf. Vi ser det også som vår oppgave å observere oppfølgingen av Tromsøs  KME-plan med argusøyne, og håper at vi aldri vil komme i den situasjonen at vi må saksøke kommunen for unnfallenhet i spørsmålet om å sikre barnebarna våre et levelig naturmiljø.