Resultatet av klimaforhandlingene ble så svakt som vi kunne frykte, sier Svein Tveitdal. Handlingslammelsen dominerer bildet, og forståelsen av hvor mye det haster virker å være fraværende. I sin siste artikkel fra Katowice viser han hva regjering, kommuner, bedrifter, skoler og vi alle kan gjøre for å redde verden – gjennom eksemplets makt, basert på den best tilgjengelige kunnskap.
Gå til Svein Tveitdals blogg med daglige artikler om COP24
COP24 feilet – vi må redde verden selv
Mens forskerne sier utslippene må halveres innen 2030, vil dagens framdrift i de internasjonale klimaforhandlingene trolig ikke få effekt før etter 2030. Uttalelsen fra forsker ved IIASA Joeri Rogelj, som er en av redaktørene i Klimapanelets 1,5C rapport, til Washington Post karakteriserer handlingslammelsen i systemet: «Behandlingen av rapporten er en av de klareste illustrasjonene på at følelsen av at det haster er fullstendig fraværende (…) Etter først å unnlate å takke for rapporten de hadde bedt om, uttrykker den endelige teksten takknemlighet til FNs klimapanel og forskerne for å levere rapporten i tide – uten å bekrefte noen av rapportens funn.»
Klimatoppmøtet senket ikke farten mot 3-4 grader oppvarming og klimakatastrofe. Dette kan vi bare unngå hvis tilstrekkelig mange handler selv nå. Jeg bruker derfor denne siste bloggen fra Katowice på noen eksempler på hva norske aktører kan og bør gjøre for å ta varslene fra forskerne på alvor. Hvis vi bretter opp ermene kan mye reddes ennå. Alt som foreslås kan starte i morgen.
Regjeringen – nå trenger verden ledestjerner
- Ta en ledende posisjon blant verdens land for gjennomføring av Parisavtalen slik Oslo tar blant verdens byer. Innebærer å ligge foran EU, ikke følge etter.
- Stoppe alle nye letelisenser for olje og gass og anerkjenne at dette vil være i strid med konklusjonene til FNs klimapanel.
- Halvere nasjonale utslipp i kvotepliktig sektor hjemme innen 2030 med forpliktende årlige mål.
- Radikal økt satsing på utvikling av klimavennlig teknologi for økt norsk grønn konkurranseevne og raske nasjonale utslippskutt.
- Opprettholde regnskogsatsing og øke klimafinansiering til fattige land.
Kommuner og fylkeskommuner – alle utslipp er lokale
- Følg Oslos eksempel: En av bare syv byer med et mål i tråd med Paris-avtalen – vil bli den første byen i verden med null utslipp på bare tolv år.
- Innfør klimanøytral administrasjon etter FNs oppskrift Eksempel – Arendal kommune har redusert utslippene med 80 % på 10 år og kompenserer for resten.
- Kjemp for grønn ledertrøye blant kommuner det er naturlig å sammenligne seg med.
- Innfør klimaregnskap/klimabudsjett – det som måles gjøres det noe med.
- Gjør det enkelt for innbyggerne å gjøre klimavennlige valg.
- Øk fokus på grønne innkjøp. Samarbeid med næringslivet om å øke markedet for klimavennlige varer og tjenester for eksempel gjennom Klimapartnernettverket
Lærere i skolen – de unge må få vite den ubehagelige sannheten
- Dagens unge er ikke klar over hvor farlig utviklingen er for deres generasjon – og er derfor ikke motiverte for å gjøre noe for å løse problemet.
- Læreplanene åpner for omfattende undervisning basert på den beste kunnskapen vi har om klimaendringene, men pålegger det ikke. Skolenes eget initiativ er derfor helt vesentlig.
- Elevene bør få vite konsekvensene av at verden er på vei mot en oppvarming på 3-4 grader i deres levetid.
- Elevene bør også få kunnskap om hva som vil være nødvendige tiltak for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.
Næringsliv/bedrifter – dere skal levere det grønne skiftet
- Bli framtidas markedsvinner. Utvikle produkter og tjenester som bidrar til en raskere overgang til et fossilfritt samfunn.
- Miljøsertifiser deg, Miljøfyrtårn, ISO 14001 eller tilsvarende.
- Bli med i Klimapartnere eller tilsvarende nettverk.
- Bli klimanøytral etter FNs definisjon ved å føre klimaregnskap, redusere utslippene og kompensere for resten.
- Sett krav til underleverandører om miljøsertifiserte varer og tjenester.
Grasrota
- Uten mobilisering nedenfra vil oppvarmingen fortsette mot 3-4 grader og de internasjonale forhandlingene gå videre i sneglefart.
- Bruk tid på å sette deg inn i hva som skjer med klima og hva som skal til for å redde det.
- Bruk stemmeseddelen – vær sikker på at det partiet du stemmer på i kommune- og stortingsvalg neste gang, vil føre en bedre klima- og miljøpolitikk enn den som føres i dag.
- Bli med i og støtt en eller flere organisasjoner som ønsker å gjøre noe med problemet: Her er 69 organisasjoner i Klimavalgalliansen du kan velge mellom. Du finner helt sikkert en som passer for deg.
- Bruk forbrukermakt – ta deg tid i butikken – velg mellom 27233 svanemerkede produkter
- Vær med å redde regnskogen – her er oppskriften
- Spis mindre kjøtt, særlig rødt. Pass i hvert fall på at du ikke spiser importert kjøtt som konkurrerer med regnskog og norske bønder.
- Bruk mindre fly og mer tog.
- Kjøp el-bil neste gang, boikott Shell og Esso/ST1 i mellomtida. De bruker fortsatt palmeolje på tanken.
- Tør å diskutere med venner – ta trusselen vi står overfor på alvor selv om det er ubehagelig.
Tveitdals tanker styrker min visshet om behovet for en aksjonistisk BKA-linje. Med åpne øyne fører de ledende politikere oss mot avgrunnen,- også vår regjering som i statsbudsjettet vender ryggen til også den siste alarmerende FN-rapporten.
Det er helt uforståelig at vår nåværende regjering ikke viser mer handling for raskt å få ned vårt nasjonale utslipp av klimaskadlige gasser enn de utilstrekkelige tiltakene de har tatt med i statsbudsjettet for 2019. Det ser ut til at regjeringen er mest opptatt av å tilfredsstille kortsiktige økonomiske interesser represerntert ved oljelobbyen. Hensynet til etterslekten ser ut til å være plassert helt i bakgrunnen.
Det kaller jeg et svik.
Støtter at BKA må bli mer aktivistisk
Min kjære Kristin Tveikra Aarø støtter disse uttalelser.
Dei unge forstår alvoret og kjøper ikkje ideen om at nokon kanskje skal kome opp med eit eller anna som skal fikse det for oss. Ungdomen forstår godt at vi overlet problemet til dei når vi ikkje handlar no, og dei ser sviket som mange av våre politiske parti står bak når dei ikkje vil sette inn nødvendig politikk for å hindre klimakatastrofe. Dette er framtidige velgarar, så støtten til partia står i fare for å forvitre.
Vi må arbeide for ein mykje meir ambisiøs klimapolitikk, snakke i klartekst og ikkje legge fingrane imellom når vi plasserer ansvaret hos dei folkevalde fram mot valget i 2019!
Bra med løpende rapporter, Svein! Og uhyre viktig det med ungdommen. Er det noen som har skolestreiker i Norge? Hvordan kan vi bidra til å stimulere de unge til opprør? Det må være deres «eget».
Men det er jo så si ikke noe samarbeid. Kina,som er det landet som forurenser mest,fortsetter å bygge ut kullkraftverk, og India og Japan følger etter, m.fl. Så Norge er en av få land som faktisk gjør noe, og mange mener at vi må gjøre mer, men det er ikke lett,så lenge store nasjoner øker utslippene.
For det første: Svein Tveitdal er en fantastisk observatør under Klimaforhandlingene som pågår. Vi får upolert informasjon om alvoret som nå truer kloden og sivilisasjonen. Greta Thunbergs tale gjør inntrykk – og gir håp om et gryende ungdomsopprør som nå er i ferd med å spre seg til mange land. Og vi som er voksne og eldre kan bistå ved å bli mye tøffere og tydeligere i vårt budskap. Mer aksjonistitk og opprørsk. Å få norske styresmakter og politikere i Norge til å endre klimakursen har hittil vært som å stange hodet i en murvegg.
Mye tyder på at forbilder som Greta faktisk gir grobunn for en ny bevissthet bland unge… kansksje til og med i Norge?
Leser med stor interesse det SveinTveitdal skriver fra COP24 i Polen! Flott at han er BKA-medlem! Men jeg håper ikke på et ungdomsopprør – som skal skje i skoletida – så jeg vil demme opp for det. På skolen lærer elevene om globale oppvarminga, så skolen trengs ikke protesteres mot/brukes/gå ut over! Jeg vil ikke uforbeholdent støtte opp om slikt – som jeg syns Tveitdal tar til orde for, når han skriver: – Vi sier et ungdomsopprør nok må til skal vi unngå de verste konsekvensene av behandlingen vi for tiden utsetter kloden for.Og det var kanskje begynnelsen på dette vi så sist fredag i Australia. Tusenvis av skoleelever streiket over hele landet i aksjonen «Strike 4 Climate Action», inspirert av den 15 år gamle svenske eleven Greta Thunberg. (sitat slutt)
Svenske Greta kunne ha sittet der med plakaten etter skoletid – og gjort leksa si. Why not? Jo, fordi at etterpå er det foreldrene som bestemmer/kjører – og fritidstimeplana kan være vel så viktig som skoletimeplana – kanskje viktigere, for den betales, venner, samorganisering mm. Fritt skolevalg, fører også til at foreldre kjører barn forbi nærskolen, ja forbi flere skoler, før de kommer til den såkalt beste. Gå inn og gjør nærskolen bra nok! mener jeg. Støtt og ros de gode ungdomslederne som vi har i Framtiden i våre hender, Natur og Ungdom, Greenpeace, Spire, Miljøagentene, flere politiske ungdomsparter o.l. De får til mye ved å bruke de fredelige demokratiske makt-kanalene som vi har – og all ære til de for det! Fremtidens beste politikere finnes her! Elevdemontrasjoner i skoletida, les: kaos for skolen, kan lett utvikles til Paris-tilstander med hærverk og vold – som ikke tjener noen. Nei, få mere respekt for skolen og den fantastiske innsatsen som både lærere og elever gjør der – så godt de kan! Få mere ansvar over på foreldrene, til å bryne seg på å redusere klima-avtrykk og bli bevisst hva de overfører til barna i den sammenheng. Media har også et stort ansvar her! mener pensjonert lærer.
Det stadig større alvoret i klimasituasjonen rykker nærmere med de økende utslippene. At Norge ikke kan feie for egen dør og legge en aktiv nedtrappingsplan for fossilindustrien, er tragisk. Svein viser til fulle at det ikke finnes en markedsløsning på dette, men at det må tas styringsgrep. Først må all støtte til fossil produksjon og leting opphøre og flyttes til fornybar-satsing. Det burde kunne gjøres raskt i Norge. Dernest må avgiftsnivået for utslipp av klimagasser opp!
CO2-utslippene kommer til å fortsette å øke i takt med befolkningsutviklingen. Det hjelper ingenting å fortsatt redusere CO2-utslippene i Vesten så lenge veksten fortsetter i Kina, India, Indonesia, Sør-Afrika og andre land med befolkningsvekst og økt industrialisering. Kina står nå for 26% av CO2-utslippet i verden, mens USA har 13%.
Her prates det om at vårt land liksom skal være et foregangsland. Men vi driver fortsatt med kullproduksjon på Svalbard og har ingen planer om styrt nedtrapping av olje/gass produksjon. Nei, vi må slutte å skryte og oppføre oss mot våre barn og barnebarns barn på en troverdig måte. Alle generasjoner får et ettermæle og blir vårt at vi ikke gadd å bry oss om generajonene etter oss?.
Stor takk til Svein Tveitdal for hans innsats i Katowice! Han har bidratt til vår forståelse av behovet for et folkeopprør mot Regjeringens klimapolitikk. Vi må mobilisere og kanskje ikle oss gule vester…
Jeg takker Svein for en meget konkret aksjonsplan som jeg oppfatter som en marsjordre. Vi leser hva vi skal kreve av regjeringen, hvilke krav vi skal stille til kommuner og fylker foran neste års valg, hvilken rolle skolen må spille og her kan vi besteforeldre tilby oss som foredragsholdere, hva næringslivet bør gjøre og ikke minst hva hver enkelt må bidra med. Klimafanen må heises enda høyere!
Regjeringene i de forskjellige land gjør det de tror at deres befolkninger/velgere ønsker, eller i hvert fall kan akseptere. Ellers blir de ikke gjenvalgt. Miljøorganisasjoner og andre organisasjoner med klimaengasjement sier klart ifra at innsatsen må trappes kraftig opp. De er imidlertid fortsatt ikke mange nok. Den tause majoriteten er ……. riktig; taus.
Vi må derfor blir flere, både medlemmer og andre borgere som sier fra og stemmer etter litt mer enn bare lommebok og komfort. Vi har en stor jobb foran oss……..
Takk Svein, jeg har hatt stor utbytte av å lese dine rapporter selv om de ikke gjenga de resultater som jeg innerst inne hadde håpet på.
Her i California er det mye oppmerksomhet om resultatet av klimaoppvarmingen, dette har øket betydelig etter de tragiske og enorme skogbranner vi hadde i høst. Noen ganger kan det være krevende å tro på at dette kan løses men vi har intet annet å gjøre enn å stå på så godt vi kan. Som Linda sier, din aksjonsplan må ses på som en marsjordre –
Stor takk til Svein Tveitdal som gjev oss den informasjon vi sjeldan får i avisene !
For oss som prøvar å formidle kunnskapen vidare gjennom lokalavisene der vi bur er slike rapportar nettopp det vi treng.
Det eg elles saknar er at vi må tørja å ta opp koplinga mellom befolknings- og forbruks-vekst og og ta denne denne inn i klimaproblematikken. Seinast i går kveld gjekk Statsministeren ut og oppmoda norske kvinner til å føde fleire barn. Alle barn i alle land har den same rett til eit fullverdig liv, men nesten ingen andre vil forbruke meire av Jordas ressursar enn vi nordmenn. Dette bør vi snart innsjå og ta konsekvensen av i norsk klimapolitikken !
Pingback: Overgang til lavutslippskommune - hvordan? - Østfold