Besteforeldrenes klimaaksjon er i støtet, og over 60 medlemmer fra hele landet valgte å bruke lørdag 23. mars til akitivistseminar med foredrag, samtaler og diskusjoner om veien videre. Ikke minst med tanke på det kommende kommunevalget og hva vi kan bidra med for å sette klima på dagsorden – i et år der barn og unge er på banen som aldri før, og der dette ikke må få lov å drukne i politiske trivialiteter.
Valgåret 2019
Besteforeldreaksjonen har gjennom Klimavalgalliansen og heftet «8 klimavettregler» sørget for at alle landets kommunepolitikere er blitt informert om muligheten som ligger i en mer offensiv lokal klimapolitikk. Informasjon er likevel ikke nok, og lokallagsmøtet var tydelig preget av – og inspirert av – begivenhetene dagen før, da over 40 000 skoleelever streiket med krav om klimahandling som monner. Våre politikere skal ha anerkjennelse for at de erkjenner klimaalvoret, men må utfordres enda sterkere på retningsvalgene de foretar når de bygger nye motorveier, planlegger nye rullebaner og utlyser nye leteblokker. Dette tok blant andre Toril Jenssen fra Tromsø-laget opp i en orientering om debatten vedr Arktis.
Aksjonisme
Ønsket om å støtte de unge aksjonistene lå bak invitasjonen til leder av Natur og Ungdom, Gaute Eiterjord. Han benyttet anledningen til å skryte av Besteforeldrene, som alltid stiller opp, som han sa. – Vi unge opplever dere og de røde bøttehattene som utrolig bra støttespillere! Han la vekt på viktigheten av å spisse budskapet, være i forkant og bidra til å forme den praktiske politikken – før vedtak er fattet. Det gjelder å overraske, og noen ganger vise at man er fór noe, ikke bare imot. Slik Besteforeldrene gjorde, da de overraskende aksjonerte for bompenger sist høst.
Klimafestivalen
Blant de utprega positive tiltak er den årlige Klimafestivalen, som er bred og inkluderende i forhold til andre grupper enn de vanlige miljøaktivistene. I 2019 sto faktisk Besteforeldrene for de fleste av festivalens arrangementer, fikk vi vite. Molde, Drammen og Haugalandet ble framhevet. I Oslo er det nå gjennom flere år etablert et fint samarbeid mellom Besteforeldrene og Det norske teatret, med godt besøkte «klimalunsj»-tilstelninger der flere av teatrets medarbeider bidrar.
Klimasøksmålet
I november 2019 kommer ankesaken opp for Borgarting lagrett. Leder i Besteforeldreaksjonen, Steinar Winther Christensen, som selv er advokat, gikk gjennom situasjonen og tok for seg den faglige kritikk som er reist mot tingrettsdommen. Det sentrale spørsmål som må klarlegges, evt hele veien til Høyesterett, er om Grunnlovens miljøparagraf 112 har et reelt innhold og gir reelle rettigheter – eller om den bare er å forstå som en festtale, som han sa. – Jeg er overbevist om at vår motpart vil ha en vanskeligere sak denne gangen. Samtidig skal det selvfølgelig mye til å vinne en sak med så sterke politiske overtoner. Men da får vi også tenke på realitetene i at vi kan tape et juridisk slag, og likevel vinne kampen. Liknende har skjedd tidligere, tenk på Alta-saken!
Som mamma til ei lita jente på 5 år, lille Artemis, er jeg så inderlig glad over å ha Besteforeldrenes klimaaksjon i ryggen. Dere utgjør en slik ansamling av kloke hoder og enorm livserfaring at jeg er helt slått til bakken. Det begynner å anes positive endringer i luften, og deres innsats for dette er helt uvurderlig.
Kjekt å lese reportasjen fra en interessant Lokallagssamling – og kjekt at Linda inviterte til spisested etter begge dagene – så vi kunne bli bedre kjent!
Jeg har fått dette mitt lille innlegg til lokalavisa, evaluert/godkjent av Steinar. For å holde Søksmålet varmt, håper jeg flere får ut noe lignende i media, gjerne supplert med temaet på hjemmesida: KLIMASØKSMÅL ARKTISK
Natur og ungdom, og Greenpeace Norge anket tingrettsdommen i sitt Klimasøksmål Arktis til Staten i november 2018. Besteforeldrenes klimaaksjon/BKA var Partshjelpere. Kort sagt tapte vi delvis, fordi Tingretten mente at Norges grunnlov’s Menneskerettighetsprgf.112 sitt folkerettslige krav var ivaretatt, med de tiltak at Stortinget 3 ganger har godkjent leteboring i Barentshavet. Problemet ville ikke bli stort for Norge, for vi ville eksportere mesteparten av olja, sa Regjeringsadvokaten. Hvordan hadde f.eks. Sverige reagert, hvis Norge hadde forurenset Trysilelva som renner over grensa og der heter Klaraelva? Riksrevisjonen har funnet ut at oljeberedskapen i Barentshavet ikke vil fungere. Vår konklusjon er at Oslo Tingrett feilbehandlet oss. Derfor blir det ny runde med samme spørsmål i Lagmannsretten i november 2019. På Klimafestivalen prgf. 112 i Molde 15. – 25. januar 2020, vil vi redegjøre for dommen – og hva som videre kan skje. Vi kan nå si at uansett utfall i lagmannsretten, vil tapende part trolig anke til Høyesterett. Rekkevidden juridisk mht prgf.112 har aldri vært prøvet for domstolene, og at tolkingen av Miljøparagraf 112 slik sett er av stor prinsipiell betydning. Mye avhenger også av om det norske folk sin oljeholdning er endret til ja eller mere nei, hinter BKA-medlem på toget hjem fra lokallagssamling, klimastreik og Broen til framtiden, i Oslo.
All honnør til initiativet Besteforeldrenes klimaaksjon. For at vi skal oppfattes troverdige i vårt engasjement for klimaet, synes jeg møter og samlinger burde hovedsakelig foregå over nettet.
Der møtte 60 deltagere fra hele landet – hvor stort var utslippet av CO2 vi som organisasjon dermed stod for? Tenker vi at 30 stk kom med fly tilsvarende en distanse Bergen – Oslo – Bergen, ville dette gi et utslipp på 3840 kg CO2e. Med tog, 1428 kg CO2e. Jeg vil anta at flere av de resterende 30 stk kanskje også benyttet et fremkomstmiddel.