Kan norsk vannkraft bidra mer til fossilfri energiforsyning innenfor et større samarbeidsområde? Det mener Svein Brenne og Even Bakke, som er opptatt av mulighetene for en større satsing på pumpekraftverk. Begge har lang fartstid fra kraftbransjen, og nestleder Gro Nylander i Besteforeldreaksjonen er glad for at medlemmer bruker sin ekspertise på denne konstruktive måten, sier hun.
Pumpekraftverk – prinsippskisse
Pumpekraftverk – energiens norske Columbi egg?
Even Bakke
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) melder at lav nedbørsmengde i vinter vil føre til at vannmagasinene ikke blir fulle, noe som igjen fører til økte strømpriser.
Dette skjer samtidig med en økende bevissthet om at klimakrisen vil gi lavere inntekter fra olje- og gassaktivitet, etterhvert som denne fases ut. Anslagsvis 200.000 arbeidsplasser kan gå tapt. Disse er blant landets best betalte, så arbeidsledighetstrygd kan bli dyrt.
På grunn av høye lønninger har Norge få konkurransefortrinn utenom fisk, turisme og vannkraft. Takket være vannkraften har vi fortsatt Europas billigste strøm. Nordmenn bruker mest strøm per person, på en tid da energibehovet bare vokser. Døgnprising av strøm med lav nattpris vil motivere f.eks. til lading av el-bil og oppvarming av bolig og varmtvann på gunstige tidspunkt. Dette vil avhjelpe energisituasjonen et stykke på vei. Men både Norge og Europa trenger mer ren energi.
Oppover-fosser
Når energien fra et fossefall lagt i rør eller tunnel har produsert strøm er det mulig å pumpe vannet opp igjen til magasinet og slippe det ut igjen ved behov. Slik kan man produsere strøm om og om igjen med det samme vannet.
Oppover-pumping krever noe mer energi enn det vannet produserer når det slippes ut igjen. Hvor ligger da gevinsten? Jo, ved at kraftverkene kjøper strøm billig og selger den dyrt.
Danmark dekket i 2018 41 prosent av sitt energibehov med vindkraft, ifølge statistikk fra WindEurope. Når det blåser mye oppstår jevnlig strømoverskudd. Men flate Danmark mangler lagringskapasitet. Derfor selger de overskuddet svært rimelig, ja, det hender de betaler for å bli kvitt det. Slik billig vind-strøm, som Norge også får fra Tyskland, kan da brukes til å pumpe vann tilbake, oppover, gjerne om natten når strømbehovet er lavt. Så slippes det ut igjen når strømprisen er høy.
Pumpekraftverk brukes allerede i stor skala f.eks. i Sveits og Tyskland, men bare et par steder i Norge. Med overgang fra fossil til fornybar energi vil vannkraftens rolle i Europa endre seg. Pumpekraft vil bli stadig mer interessant, og Norge har stor lagringskapasitet. Oppdemmet vannkraft er raskt tilgjengelig, og stabiliserer nettet ved å balansere strømproduksjonen etter forbruket.
Forutsetning er flere kabler til utlandet. Ferske tall fra Statnett og NVE viser – motsatt av det mange tror – at kraftkablene til Europa har ført til billigere strøm for nordmenn i februar 2019, pga. mye vind og mildt vær i utlandet. I Europas kraftmarked er toppris på dagtid rundt tre ganger høyere enn laveste nattpris pga. reguleringsvansker med sol, vind og varmeverk. Også raskt økende norske vindkraftverk i utkant-Norge vil i perioder skape overskuddsstrøm.
Ved å bygge ut pumpekraftverk og kabler kan Norge eksportere fornybar strøm til f.eks. Tyskland, som da slipper å øke bruken av kull ved stort strømforbruk. Klimagasser respekterer som kjent ikke nasjonale grenser. CO2 fra anslagsvis 10 store kullkraftverk kan unngås, sammenlignbart med Norges totale CO2 utslipp!
En god investering for Oljefondet?
I dag betaler staten for å bevare regnskog i fjerne land. En klimavennlig investering i Norge med utbygging av pumpekraftverk kunne starte med å supplere eksisterende vannkraftverk med nødvendig utstyr – og eventuelt nedre oppsamlingsbasseng – uten vesentlige inngrep i naturen. Turbiner og generatorer m.m. varer i 100 år og er billige å skifte ut.
Videre utbygging av norsk vannkraft med demninger og tunneler er store investeringer, men vil selvsagt monne enda mer, og vare til Dovre faller. Sik utbygging i Sør-Norge ble vurdert tidlig på 2000 tallet, men antatt kortsiktig avkasting fremstod for svak. Forutsetningene har nå forandret seg betydelig, slik at dette bør vurderes igjen.
Nyetablering av kraftverk og kabler vil kunne komme på kollisjonskurs med miljøvern, men kan i dag gjøres mere skånsomt og miljøvennlig enn tidligere. Tøffe tider krever tøffe tiltak.
Solidaritet med kommende generasjoner
Klimaprognosene tyder på mye nedbør til norske vannmagasiner i fremtiden. Fremtidige karbon- og andre miljøavgifter vil øke. I dagens energi- og klimasituasjon vil det være en langsiktig, solid og bærekraftig investering for staten – via Oljefondet eller eventuelt salg Equinor-aksjer – å investere i stor-skala utbygging av pumpekraftverk. Når utgiftene er avskrevet vil dette gi tilnærmet evig fornybar energi og inntekt til våre etterkommere. Ikke bare vil vårt eget klimaregnskapet bedres, Norge vil faktisk fungere som et «batteri for Europa». Dette er vårt sanne arvesølv!
Slik vil Norge kunne motvirke klimakrisen – i solidaritet med kommende generasjoner – både her hjemme og i verden forøvrig.
Svein Brenne, ingeniør, tidligere NEBB, mangeårig avdelingsleder ved Bærum e-verk
Even Bakke, sivilingeniør, tidligere kraft- miljø- og innovasjons- ansvarlig i ABB, USA og Sveits
Begge medlemmer av Besteforeldrenes klimaaksjon
(tidligere trykt i Klassekampen)
Hei!
Er det noen som har rettighetene til bildet av Vemork kraftverk eller kan det brukes fritt?
Med vennlig hilsen
Martin Austad