Tid for å erklære klimakrise?

For tida styrer menneskeheten ikke mot halvannen grad oppvarming, men mot det dobbelte. Derfor er det nå i gang en kampanje for å få nasjonale og lokale myndigheter til å erklære at vi har en klimakrise. – Det forandrer ikke noe i seg selv. Men språk former vår måte å se verden på og kan være viktig, sier Gunnar Kvåle, klimaskribent og medlem av Besteforeldreaksjonens landsstyre.

Den internasjonale «Climate Emergency Declaration» har som mål:

• Øke den offentlig bevissthet om at vi er i en krisesituasjon som truer livet slik vi kjenner det. Vi kan ikke iverksette riktige tiltak hvis vi ikke gjenkjenner at vi er i krise- og unntakssituasjon.
• Kreve at myndigheter erklærer at vi befinner oss i en klimakrise, som et tydelig signal om vilje til å mobilisere de ressursene en slik unntakssituasjon krever, og så lenge det kreves.
• En klimamobilisering av tilstrekkelig omfang og hastighet for å beskytte alt vi vil beskytte. Mobilisering slik det blir gjennomført i en krigssituasjon er eksempel på hvor raskt og grundig «business-as-usual» og «reform-as-usual» kan endres når vi møter utfordringer som truer vår eksistens.

Klimakrise-erklæring vedtatt i Bodø
Her til lands var Bodø bystyre først ut med å gjøre vedtak om at «(vi) anerkjenner med dette at verdenssamfunnet befinner seg i en krisesituasjon som følge av klimaendringene» og «kommunens klimaansvar skal være gjennomgripende på alle politiske områder». Håkon Møller fra MDG satte fram forslaget, som han håper vil bli fulgt opp av andre kommuner og fylkeskommuner. I tillegg til MDG sikret Ap, Rødt, SV og Sp flertall for forslaget. med én stemmes overvekt. Høyre, Venstre, KrF og Frp stemte imot.

BERGENS TIDENDE 21. mai:

Tar vi FNs klimapanel på alvor, er det grunn for sterk uro. Den kjente journalisten i New York Times, David Wallace-Wells, skrev nylig at det er tid for panikk. Greta Thunberg bruker også sterke uttrykk: «Vårt hus står i brann». Begge vil skremme politikere og oss alle til handling.

Dagens norske politiske ledelse har ikke forståelse for at klimasituasjonen krever krisetiltak. Vi har en statsminister som uttaler at den som skal slukke lyset på norsk sokkel, enda ikke er født. Et «petro-politisk kompleks» har i Norge alt for lenge hindret nødvendig omstilling.

Men nå forstår stadig flere hva som er i ferd med å skje med klima og er skremt over situasjonen. Ungdom skolestreiker verden rundt. I Bergen samlet «klimaopprøret» med Natur og Ungdom i spissen 3500 streikende ungdommer til demonstrasjon. Nå planlegges politisk streik av yrkesaktive voksne som støtte til ungdommenes krav. Klimavalgalliansen og «Klimabrølet» planlegger store demonstrasjoner i Oslo og andre norske byer i forkant av valget. I England har Extinction Rebellion hatt stor påvirkningskraft gjennom sine sivil ulydighetsaksjoner. Gruppen er nå etablert i Norge og har hatt sine første aksjoner her. Tjuefem norske ledere fra forsknings- og kultursektoren krever politisk handling på et annet nivå enn det vi i dag ser.

En global bevegelse arbeider for at stater og politikere skal erklære klimakrise. Dette betyr at klimasituasjonen må beskrives som en eksistensiell krise, og myndighetene må innføre krigslignende akutt-tiltak for å bremse utviklingen. Myndighetene i Skottland og Wales er de første som har erklært klimakrise på nasjonalt nivå, og etter forslag fra lederen av Labour, Jeremy Corbyn, har parlamentet i Storbritannia gjort det samme. Den 9. april i år fremmet Miljøpartiet De Grønne forslag i Stortinget om å innfri kravene som de streikende ungdommene stiller, og både MDG og SV går inn for at Stortinget erklærer klimakrise.

Klimaendringene krever store endringer i politikk og levemåte. Mye kan oppnås om stadig flere, drevet av en handlingens optimisme, gjør som Greta Thunberg: Snakker sant om klimakrisen og hva som må gjøres og lever som vi lærer. Ved å erklære nasjonal klimakrise kan politikerne vise at de tar den voksende uroen for klimautviklingen på alvor.