Store utslipp fra militær aktivitet

missile_climate
Fra demonstrasjon mot militær forurensing under klimatoppmøtet i Paris, november 2015.

Det kan synes uvesentlig å se på klimavirkninger av militær aktivitet, når de direkte virkninger kan være så grufulle. Likevel er bidraget til klimaendringene betydelige og bør diskuteres, sier professor i miljøkjemi, Hans Martin Seip. Han har sett på nye beregninger fra USA som tar for seg både forsvarsgrenenes virksomhet og utslipp av klimagasser fra den omfattende våpenindustrien.

Av Hans Martin Seip, professor emeritus Universitetet i Oslo

Stor usikkerhet i beregningene
Det er vanskelig å finne pålitelige tall for disse utslippene, og det er heller ikke opplagt hva som bør inkluderes. En nylig utkommet rapport av Neta C. Crawford (Boston University) om klimavirkningene av USAs militære aktivitet ser imidlertid ut til å gi et noenlunde pålitelig bilde av utslippene for USA.

Figur 7 i rapporten gir anslåtte utslipp direkte knyttet til USAs Forsvarsdepartement. Det er skilt mellom «Non-standard» og «Standard» utslipp. «Non-standard» utslipp synes å være de som er mest direkte knyttet til militære operasjoner som utslipp fra fly, kjøretøy og annet utstyr benyttet i strid og trening for slike operasjoner. «Standard» utslipp er resten av utslippene fra departementets nødvendige aktiviteter for dets rolle og oppdrag.

Større enn totale norske utslipp
Ifølge rapporten var utslippene fra USAs militære aktiviteter 59 millioner tonn CO2-ekvivalenter, altså noe større enn de totale norske utslippene som nå er 53 millioner tonn per år. I perioden 2010 til 2017 var gjennomsnittlig utslipp omtrent 66 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Dette er, ifølge rapporten, omtrent det samme som de årlige utslippene fra 14 millioner biler.

Rapporten påpeker at klimavirkningen sannsynligvis er større enn verdien av CO2-ekvivalenter skulle tilsi. Hovedgrunnen til dette er at det klart største bidraget er fra «jet fuel». Fly påvirker klimaet ikke bare ved utslipp av klimagasser. Kondensstripene og deres påvirkning på skyene spiller en betydelig rolle. Den totale klimavirkningen kan være dobbelt så stor som virkningen av CO2 alene, avhengig av bl.a. flyhøyde. En fersk rapport fra Chalmers tekniske högskole (Climate footprint from Swedish residents’ air travel) benytter faktoren 1,9.

Tallene omfatter heller ikke utslipp knyttet til brann i oljebrønner og raffinerier eller gjenoppbygning av ødelagt infrastruktur. Kriger kan også føre til økt avskoging og dermed CO2-utslipp og lavere fremtidig binding av karbon.

Ytterligere utslipp fra militær industri
Utslippene i figuren over omfatter Forsvarsdepartementets aktiviteter. Men de totale utslippene knyttet til krig og forberedelser til krig omfatter også utslipp av klimagasser fra militær- og våpenindustrien. Crawford anslår at omtrent 15 % av utslippene fra USAs industri kan tilskrives dette. Figur 8 i rapporten viser at utslipp fra militærindustrien i USA det siste tiåret har ligget på litt under 300 millioner tonn CO2-ekv, hvorav omtrent halvparten er direkte knyttet til kriger.

Store, men usikre tall
Trass i problemene med å komme fram til nøyaktige tall, er det ingen tvil om at klimagassutslippene fra krig og annen militæraktivitet er store. Bare for USA er de sannsynligvis større enn fra mange mindre land, inkludert Norge. En annen ny studie av Belcher og medarbeidere kommer rett nok fram til et lavere tall enn Crawford, 23,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Men dette omfatter ikke det Crawford betegner som «Standard utslipp», sannsynligvis er det heller ikke så omfattende når det gjelder «Non-standard utslipp». Videre er tall for bruk av fossilt drivstoff hentet fra en annen kilde. (Crawford bekrefter dette i en e-mail til meg.)

Se intervju med bl.a. Neta Crawford her:

Referanser:
C. Crawford, 2019. Pentagon Fuel Use, Climate Change and the Costs of War

Den er omtalt blant annet i The Guardian, 13 juni. The Pentagon emits more greenhouse gases than Portugal, study finds.

Belcher et al. 2019 – Hidden carbon costs of the “everywhere war”: Logistics, geopolitical ecology, and the carbon boot‐print of the US military. Trans Inst Br Geogr. https://doi.org/10.1111/tran.12319

Andre artikler på BKAs nettsider:

Krig eller klode. https://test.besteforeldreaksjonen.no/2018/01/krig-eller-klode/

Barbara Gentikow, Krig må inn i verdens klimaregnskap.

Spre klimavett,
del denne saken!

8 kommentarer

  1. Finn Bjørnar Lund | 08.07.2019

    Det amerikanske militæret deltar også i krigen mot Paris-avtalen og har dermed tatt side i kampen mot klimaet. Det skjer mens et hundretalls topp-militære i fjor advarte presidenten mot problemene som klimaendringene skaper og truer både freden og amerikansk militær kapasitet.
    Vi har ennå ikke fått dokumentasjon med pålitelige tall på utslipp fra kjempeøvelser som Trident Juncture i fjor.
    Gir Forsvaret blaffen i om vi greier å stoppe klimakrisa eller ei?

  2. Birthe Nielsen | 11.07.2019

    F39 flyene som Norge har kjøpt og antakelig for å bruke vil også bety ytterligere CO2-utslipp.

  3. Arild Rønsen | 23.07.2019

    Hei, til dere som driver Besteforeldre mot global oppvarming! Jeg har skrevet mange artikler om dette i min faste spalte i Klassekampen – «Rønsen på fredag». Jeg har like mange ganger spurt hva MDG, Rødt, SV og Arbeiderpartiet mener om dette (jeg kunne sikkert også tatt med Venstre, men de sitter i en regjering jeg ikke akkurat heier på». Ingen av dem svarer. Hvorfor? Fordi dette er et så ømtålig tema at de ømme tærne ikke kan bli ømmere.
    Skriv til Klassekampen! Og forlang svar! Og henvis gjerne til mine mange innlegg.
    Arild Rønsen

  4. Pingback: Det store NATO-bedraget (del 1) | steigan.no

  5. Pingback: Spartakus: Det store Nato-bedraget. - Antiglobalisten

  6. Pingback: Det store NATO-bedraget - tronderrod.no

  7. Pingback: Historien om det stora Nato-bedrägeriet

  8. Pingback: Det stora Nato-bedrägeriet - Global Politics

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*