Skal verdens landarealer bindes til luksus for middelklassen – biodrivstoff og overforbruk av kjøtt – eller livsnødvendig mat for de fattige? Dette er noe av det vi blir utfordret på av FNs klimapanel, sier Harold Leffertstra. Han gir oss en innføring i rapporten om landarealer og klima, som ser på hva som må til for å stoppe skadene fra menneskelig aktivitet. Blant annet må vi endre matvaner.
Harold Leffertstra er nederlender med utdanning innen fornybar energi, og har i mange år bodd i Norge og arbeidet for Miljødirektoratet. Som pensjonist har han valgt å engasjere seg i Besteforeldrenes klimaaksjon, og har skrevet en popularisert innføring i IPCCs spesialrapport om klimaendringer og landbruk, som ble offentliggjort i august 2019. Den handler om hvordan menneskers bruk av landareal bidrar til klimaendringene, og hvordan disse i sin tur påvirker landarealene. Også matsikkerhet, avskoging, forringelse av jord, og forørkning er tema i rapporten. Videre presenteres en rekke tiltak som kan redusere utslippene av klimagasser, og samtidig tilpasse jord- og skogbruk til klimaendringene som vi vet kommer.
Global oppvarming har negative virkninger på jordbruk, skogbruk og natursystemene, og dermed også på matsikkerheten, sier Harold Leffertstra. – Samtidig bidrar jord- og skogbruk selv til global oppvarming gjennom store utslipp av klimagasser. Produksjon og forbruk av mat beslaglegger halvparten av landjorda, er den viktigste driver av avskoging og bidrar med en tredel av de samlede menneskeskapte utslipp av klimagasser.
Befolkningsøkning og overgang til et mer animalsk kosthold øker både utslippene av klimagasser og arealbruken. Produksjon av kjøtt, melk og egg legger nå beslag på hele 70 prosent av verdens jordbruksareal. 90 prosent av klimagassutslipp fra matproduksjonen kommer herfra. Videre går 30 prosent av maten som produseres tapt på vei fra jord til bord. Overgang til et sunnere kosthold med mindre kjøtt og en halvering av tapet er beregnet til å kutte utslipp, avskoging og tap av natur i stort omfang.
– Bedre jordbruksmetoder vil kunne bedre situasjonen ytterligere. Samtidig er det store hindere, og vi må regne med at mektige næringsinteresser vil stå i veien, spesielt i land med stor kjøttindustri som USA og Brasil. Det som er faren, er at vi ved å vente med omstillinger kan få klimaendringene så store at verdens matproduksjon blir hardt rammet. Utsettelse vil også gjøre det nødvendig med omfattende karbonfangst – store arealer med skogplantasjer og bioenergivekster som vil konkurrere med matproduksjon og naturområder.
– Hvis vi ser på norsk landbruk – hvilke tiltak vil være viktige?
– Norge er nærmest selvforsynt med melk og kjøtt, men importerer store mengder matkorn og mais, soya og palmeolje til kraftfôr – og er dermed med og opprettholder avskogingspresset i bl.a. Brasil. Kraftfôr brukes ikke bare til gris og høns, men utgjør nærmere halvparten av kosten til våre grasetere som ku og sau. Det er ikke snakk om å kutte ut kjøtt- og melkeproduksjonen – store deler av det norske jordbruksarealet er bare egnet til gras. Men dersom vi reduserer konsumet av rødt kjøtt i Norge med foreksempel 20-40 prosent, i samsvar med de nasjonale kostholdsrådene, vil det alene gi en utslippsreduksjon av jordbruksutslippene på trolig minst 10 prosent. Og en helsegevinst.
Lefferstra opplever at mange blir overrasket over at kjøtt kan gi et så stort utslag. – Det har trolig å gjøre med at det i debatten ofte bare er snakk om kurap og promp, sier han. Man glemmer utslippene fra gjødsellagring og fôrproduksjon, som er betydelig større enn metan fra drøvtyggernes fordøyelse.
Inntil i dag har utslippene fra norsk jordbrukssektor holdt seg nærmest konstant, forteller Leffertstra. Nylig har regjeringen og jordbrukssektoren inngått en avtale om reduksjon på 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter for 10-årsperioden fram til 2030. – Det er mindre enn 10 prosent, og ikke mye sammenlignet med regjeringes mål om 40 prosent kutt av de nasjonale utslipp. Avtalen er dessuten lite konkret om hvordan en skal sikre at målet nås. Viktig nytt er imidlertid at regjeringen skal bidra til reduksjon av matspill. Sammen med jordbrukstekniske forbedringer vil det redusere utslippene både i Norge og utlandet. Det vil også øke vår selvforsyningsgrad og matsikkerhet.
Dyr på beite vil også i framtida være en del av norsk landbruk. Men bruken av kraftfor må ned og konsumet av kjøtt reduseres.