Det finnes mengder av bøker om global oppvarming. Men ikke mange om hvordan vi havnet i denne krisesituasjonen, med en slik mangel på kollektiv fornuft. En som prøver er sosiologen Linn Stalsberg. I sin nye bok «Det er nok nå» går hun til felts mot nyliberalismen – en drøm om grenseløs materiell lykke, som har vist seg å bli et mareritt for natur og mennesker. Ivan Chetwynd har lest den.
Ivan Chetwynd omtaler nye bøker for BKA
Grønne tiltak under radaren
De siste årene har jeg vært på Arendalsuka og har vært med på seminarer og møter om ulike sider av klima- og miljøsaken. Jeg hører hver gang om næringslivets vilje og handling for grønne løsninger, men det meste av dette skjer under medienes radar. Norgesgruppen dukker alltid opp med en lang rekke miljøtiltak. I år var det Norges lastebileierforbund som imponerte med fornuftige forslag for mer miljøvennlig godslevering i Oslo. Og Drivkraft, «bransjeforeningen for selskaper som selger flytende drivstoff og energi», som innkalte ungdomspolitikere for å høre deres synspunkter om fremtidens energiforsyning.
Det viser seg at grønne tiltak under radaren er et internasjonalt fenomen. I The Guardian Weekly 27. september kunne man lese om en fabrikk i Asia som bruker bare én liter vann for å lage et par jeans, mot 37 liter som Levi Strauss bruker, og en bilfabrikk som har redusert sitt energiforbruk med 75%. Det pussige er at disse og andre bedrifter som gjør noe lignende, ikke forteller om det. Den eneste forklaring ser ut til å være at hvis kundene hører om bærekraftige løsninger, vil de tro at bedriftene har gått bort ifra det viktigste, nemlig kvalitet og pris. Bærekraft betyr høyere priser – og det er i strid med markedets grunnverdier.
Dette får tankene til å gå til fhv. biskop Finn Wagle som har sagt at klimakrisen er en åndelig krise, og til Greta Thunberg og flere andre som påpeker at løsningen på krisen krever en endring i det nyliberale kapitalistiske system som store deler av verdenssamfunnet har bygget på de siste 40 år. Og det vil bety en grunnleggende holdningsendring. Da den britiske statsminister Margaret Thatcher ville innføre nyliberalismen, gjorde hun det klart i et intervju i The Sunday Times i 1981 at målet var å endre «nasjonens hjerte og sjel». «Økonomi er middelet; målet er å endre hjerte og sjel.»
Fra samfunnsøkonomi til markedssamfunn
I boken Det er nok nå, der sitatet er hentet fra, viser sosiolog og forfatter Linn Stalsberg hvordan Margaret Thatcher langt på vei har lykkes, og ikke bare i Storbritannia. Nyliberalismen gjennomsyrer hele vår tenkemåte med sin vekt på vekst, konkurranse og individualisme.
Den første delen av Stalsbergs bok er en forbilledlig klar beretning om nyliberalismens historie, fra spede antydninger rundt 1. verdenskrig og helt frem til i dag. Og i dag har vi «beveget oss fra en samfunnsøkonomi til et markedssamfunn. Markedet har gått fra å være et redskap til å være slik vi lever livene våre.» I resten av boken utforsker hun konsekvensene av denne utviklingen.
På det personlige plan kan psykiske problemer som depresjon skyldes nyliberalismens menneskesyn, der «alle mennesker i bunn og grunn er egoistiske og konkurranselystne», individualismen som sier at man har eneansvar for om man lykkes i livet eller ikke, og nyliberale tiltak som velferdskutt, endringer i arbeidsmarkedet som skaper jobbusikkerhet, og det voksende gap mellom fattige og rike.
Men nyliberalismens vekstfilosofi med endeløs økonomisk vekst som mål har nå kommet i konflikt med virkeligheten i form av jordklodens grenser:
«Vi trodde naturen var en utømmelig kilde til bruk, forbruk og velstand. At vi hadde full kontroll over den. Nå er sirkelen nær sluttet: Vi er igjen på randen av å måtte innordne oss naturens luner som kommer av at vi en gang forsøkte å unngå dem.»
Klimakrisen viser oss mer og mer tydelig at nyliberalismens drøm om at den ville spre velstand og lykke til hele menneskeheten er uoppnåelig, ja, at den har forvandlet seg til et mareritt som truer hele menneskeheten. Og at det er dét som har gjort veksten i velstand mulig, som nå utgjør trusselen: fossilt brennstoff. «Kullet, som nå er en av våre verste fiender, var under industrialismen en velsignelse som lettet levevilkårene til uendelig mange mennesker», skriver Stalsberg.
Nå må vi ta grep! Stalsbergs budskap er at «Uten endringer i økonomien er det vanskelig å se hvordan de tyngste grepene for klima, miljø og økologi kan tas (…) Løsninger er bare et tastetrykk unna (…) Ta makten tilbake fra markedene, så vi igjen kan sette mennesker og jordklodens beste først.» Men boken minner oss om hva vi slåss mot: «Ikke bare rovdriften på natur og mennesker, men også forsøket på å endre vårt indre liv, våre tanker, våre følelser og vår sjel.»
Takk fir tipset, den bok må jeg lese!