Gro Nylander har lenge vært en populær nestleder i Besteforeldrenes klimaaksjon, med sin karakteristiske utadvendte miks av faglighet og folkelighet. Den går igjen når hun nå gir ut bok om gleden og alvoret ved å være besteforelder. Et overflødighetshorn av hverdagsvisdom, gode observasjoner, kunnskaper og humor, formidla på en måte mange vil kjenne seg igjen i. Særlig kvinner, naturlig nok.
Av Halfdan Wiik
«Det kommer intet inn i intellektet, som ikke først har vært innom følelsene.» Jeg tror det må være Gro Nylanders yndlingssitat. Det stammer fra Sigrid Undset, og jeg har hørt henne si det mange ganger – gjerne som et vennlig hint når hun har sett at hennes klimaaksjonistvenner blir for opptatt av tall og fakta og fag.
Vi må tale til hjertene, sier hun. Når vi får åpna hjertedøra, kan vi komme med noen av de harde fakta, også, – de som kan bidra til at flere forstår «at det ikke er nok å være barnevakt, bytte bleier og bake boller».
Gro Nylander har i mange år vært overlege på Rikshospitalet. Hun er en erfaren forsker og internasjonal formidler, men kanskje mest kjent som «ammeguru». Hennes populærvitenskapelige bøker om svangerskap, fødsel og amming er bestselgere og står på hylla rundt om i alle folkebibliotek. Hvis de ikke er utlånt, slik de ofte er.
For meg personlig har det vært et privilegium å bli kjent med og delta i klimakampen med henne. Den energiske og pågående og smarte og rause Gro Nylander har ikke minst forståelse for de av oss som ikke synes vi strekker til, og ikke helt makter å fylle vår rolle og oppgave slik vi gjerne ville. Hun gjør det jo ikke alltid sjøl, heller.
Resultatet er mange gode råd for de famlende, sånne som meg. Men det er også ei bok full av refleksjoner over det store nettet av livstråder over og mellom generasjoner som vi alle tar del i – også dem som ikke selv er så heldige å få barn og barnebarn. Det er ei bok om solidaritet og samhold og slitesterke bånd. Og om biologiske behov og instinkter som styrer oss, mer enn vi ofte tror i det moderne samfunnet.
Vi hører av og til noen snakke om at de kvier seg for å sette barn til verden. Gro forstår dem, også: «Det er helt legitimt, ja kanskje til og med prisverdig, å velge barnløshet i vår overbefolkede, urolige verden. Men å, så glad jeg er for at våre barn ikke valgte slik.»
Og det er rett og slett vanskelig å forstille seg en som Gro Nylander, med så mye varme-overskudd, uten en haug med barn og barnebarn rundt seg. Hun er så heldig å ha sju stykker, forteller hun – «med bonusbarnebarn og bonus-bonusbarnebarn» i tillegg til biologiske.
«Ittno knussel, je tæk dom aille sju», sa Marte Svennerud i Barbra Rings julefortelling. Verden trenger slike kvinnfolk. Som Marte. Som Gro. Det er ikke hun som har funnet på slagordet «Barnas klima – vår sak!» Men jeg veit hun liker det veldig godt. Det er politisk hjerte-språk. Og vi får følge vårt hjerte så lenge helse og krefter holder, som hun skriver, på bokas siste side. Amen.
Gro Nylander: Barnebarn! Glede og alvor. Solum bokvennen, 2019.
For en hyggelige anmeldelse, kjære Halfdan! Jeg skriver jo ikke fordi jeg er den perfekte bestemor, men fordi jeg har samlet inn erfaringer fra mange, mange andre besteforeldre, og mener at vi blir klokere når vi deler våre erfaringer. En del BKAere vil nok kjenne igjen egne historier, anonymisert hvis de ikke er uttrykkelig spurt. Underveis fant jeg også mye interessant forskning, mye av det er med. Mot slutten skriver jeg en del om BKA, der vil dere i all fall kjenne dere igjen! Foto bl.a. av den koselige gjengen vi bruker i brosjyren vår. Og sterk oppfordring til leserne om å melde seg inn! Bestefar Øyvind blir med i morgen tidlig på TV2, God morgen Norge, ca. 8.10, hvis noen er oppe da. Aftenposten skriver og, og tar med en hel del om BKA. Andre aviser følger på. Hilsen glad BKAer Gro
Kjære Gro og kjære Halfdan!
Ja,,dette er en slags kjærlighetserklæring til dere begge for at dere finnes og som bautaer i BKA. En strålende anmeldelse av Gro og av boka som jeg selvsagt innlemmer i hylla. Hvilken reklame på gang! Klistra foran TV i morgen sitter nok flere BKAere enn meg. -Jobber selv med en kronikk til Vårt Land sammen med mine barnebarn på 15. Avisa inviterte oss til å skrive om klima. Kommer i slutten av uka.
Kjære Gro!
Å som jeg gleder meg både til å lese og til å gi bort denne boka!
Så flott at du har tatt tid til å skrive den.
Takk for all hyggelig og inspirerende kontakt.
Vår innsats er ikke blitt mindre viktig. Men nå er flere kommet med på laget.
Og så vet jeg at du har styrke til å stå i både den ene og den andre stormen. Ikke fordi jeg tror du liker storm, men fordi du har hjertets dype forpliktelse på den kunnskapen du har og de verdiene du står for. En deilig jul ønskes deg og dine.
«Det kommer intet inn i intellektet, som ikke først har vært innom følelsene.» er virkelig sant! Min lille bibel, som min svigermor kalte den i 1973, var Elisabet Helsing Almås sin «Boken om amming». Den satte amminga inn i verdensperspektiv/fattig-rik. Å få bevare sin mest grunnleggende ressurs: Naturlig prevensjon når en ammer mm. Jeg hadde boka på nattbordet på føden, da legevisitten kom – med det resultat at legen utbrøt: Åja, du takler dette! Hvorpå jeg var den som fikk minst hjelp av alle. Men jeg var klippefast i troa pga. boka. Min mor hadde 9 brødre, så hun måtte trø til med flaske når mora ikke rakk alt på garden – så jeg hadde en mor med klippefast tro på flaska! I helsestasjonens brosjyre da, står det at hver 3. time blir naturlig å amme + bare ett bryst til hvert måltid. Gikk bra i 3 måneder, og venta på neste ros på helsestasjonen, men fikk høre at hun var blodfattig og underernært. Jeg hylskrek inni meg hele trilleturen hjem! Da var det å begynnne med Nestles seremilgrøt, en slags flytende knekk? I Finnmark, der vi deretter bodde, lånte jeg bort ammeboka til nabokona. Jeg fikk den aldri igjen – og ukjent/usikker som jeg var, så fikk jeg meg ikke til å spørre etter den. Tror den gikk rundt i hele fiskeværet – og godt er det, slo jeg meg til ro med! Håper amme/fødselspermisjonene blir som du sier, Gro – for det må ikke legges til rette for at mora mister melka! Siste amma jeg i 2 år – og holdt lenge på ammeretten min. Noe som er viktig, for ellers slettes den, hvis den ikke brukes! Vh mormor og de 8 ungene, dvs. barnebarn)
Så hyggelige kommentarer, tusen takk, kjære dere. Til Oddbjørg, det stemmer at Elisabeth Helsing skrev Boka om amming i 1969, tenker jeg. Vi var venner og ammehjelpere, og jeg var konsulent på boken. Siden jobbet hun primært i utlandet, og er nå dessverre død. Flott dame, som sikkert ville blitt med i BKA. :-/