Etterlyser nytenkning

Verdens militære forbruk er nå på rundt 2000 milliarder dollar, brukt for å sikre hvert enkelt land mot trusler fra andre land. Er dette vel anvendte penger – i en tid der vi står foran en klimakrise som må forstås som en felles trussel mot menneskehetens sikkerhet? Spørsmålet blir reist av Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet, i en rapport de har utarbeidet om «Militær miljø- og klimapåvirkning».

PRESSEMELDING
Menneskenes og naturens sikkerhet er viktigere enn militær styrke

Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet, IKFF, har fått utarbeidet en rapport som tar for seg norsk militær forurensing og ressursbruk, både i Norge og utenlands, samt andre lands militære forurensing i Norge. Aslak Storaker og Ivar Vangen har skrevet rapporten, som har fått økonomisk støtte fra Den norske UNESCO-kommisjonen. Rapporten bygger på Forsvarets Forskningsinstitutts årlige miljørapporter og på innhentet informasjon fra studier og ulike andre kilder både i Norge og internasjonalt.

Forfatterne har gjort en grundig analyse ut fra den informasjonen de har maktet å grave frem. De har dessuten både laget prognoser over fremtidig utvikling på feltet og gitt konkrete anbefalinger. På grunn av Norges deltakelse i NATOs krigføring er den miljømessige situasjonen i Afghanistan og Libya behandlet mer inngående. Rapporten har et velutviklet referanseverk og konklusjoner og hovedfunn er lett tilgjengelige. Rapporten vil være egnet både for bruk i miljøbevegelsen og i fredsbevegelsen og kan med fordel brukes i studiesirkler og av alle som er interessert i å se nærmere på relasjonen mellom nasjonal sikkerhet og menneskelig sikkerhet.

Allerede i innledning står det at politikere og andre ansvarlige beslutningstakere må ta klima- og miljøkostnadene med i betraktning når de skal vurdere innkjøp til forsvarssektoren eller om Norge skal delta i krigføring i utlandet. De lokale og globale konsekvensene slike kriger har for jordas sårbare miljø bør veie tungt. Da må militærvesenets miljø- og klimaregnskap i større grad tas opp til kritisk vurdering, også i mediene

Videre fremheves det at den manglende evnen hos verdens stater til å møte miljø- og klimakrisa med troverdige tiltak ofte forklares med ressursmessige prioriteringer. I 2018 var verdens totale militære forbruk på svimlende 1 822 milliarder dollar, en økning på 2,6 prosent fra året før. Nye tall fra Stockholm Internasjonale Fredsforskningsinstitutt, SIPRI, for 2019 viser en enda større økning. Gitt de enorme utfordringene verden står overfor i møte med de økologiske krisene, framstår dette som et enormt misbruk av verdens ressurser.

Norge og NATOs planer om fortsatt opprustning tilsier at utslippene fra militærvesenet kommer til å fortsette å øke. Selv om Forsvaret arbeider med å implementere nye klimasmarte løsninger, vil det på ingen måte veie opp for de økte utslippene som vil komme særlig fra det økte drivstofforbruket i forbindelse med at F-16-kampflyene skiftes ut med F-35. Kampen mot opprustning og krigføring må vinnes for å kunne vinne klima- og miljøkampen, samtidig som klimaendringer vil kunne føre til økt krig og konflikt, sier forfatterne.

Som også Ingeborg Breines og Edel Havin Beukes fra IKFF understreker i forordet til rapporten er det viktig å fremme alternativer til militær tenkning rundt sikkerhet og bidra til økt global forståelse for nødvendigheten av nedrustning for å kunne realisere FNs bærekraftsmål. For å få til en slik snuoperasjon trengs økonomiske ressurser og et nærmere samarbeid både nasjonalt og internasjonalt mellom fredsbevegelsen og miljøbevegelsen, så vel som med kvinnebevegelsen, fagbevegelsen, lærere, kunstnere og andre.