Feilvurderinger og tap

Equinors enorme tap fra investeringer i USA skaper store overskrifter. Men småaksjonær Guttorm Grundt er ikke veldig overrasket. Både den tidligere tjæresandvirksomheten og senere skifergass og skiferolje har vært grove feilvurderinger, sier han. På selskapets generalforsamling har han gjentatte ganger advart mot de tapsbringende satsingene, og foreslått alternative investeringer i fornybart.

Småaksjonær med miljøagenda
Guttorm Grundt har møtt på generalforsamlingen i Statoil/Equinor hvert år siden 2012. – Den gangen gjaldt det først og fremst den skandaløse tjæresand-satsingen i Canada. Jeg satt i styringsgruppa for Besteforeldrenes klimaaksjon, og kjøpte noen aksjer for å ha mulighet for å være til stede i løvens hule.

Guttorms alternative aksjonærforslag har ikke fått bred oppslutning. Likevel tror han det har vært nyttig, ikke minst når det gjaldt å få satt en stopper for tjæresandvirksomheten. – Statoil-ledelsen tok til vettet til slutt, heldigvis. Det virker likevel ikke som de har lært så mye, og forstått at det som er ødeleggende for miljø og klima, i stigende grad også vil være dårlig økonomi for selskapet.

Virksomheten i USA, der Statoil/Equinor har satset sterkt på skiferolje og skifergass, basert på omstridte utvinningsmetoder – såkalt «fracking», som er forbudt i flere land, – har vært et tapsprosjekt fra første stund. Guttorm advarte mot det så tidlig som i 2016:

Aksjonærforslag til Statoils generalforsamling 2016
Guttorm Grundt

2015 markerte et paradigmeskifte for internasjonal olje- og gassindustri. Oljeprisen sank til historisk bunn-nivå og verdens nasjoner skjerpet på toppmøtet i Paris klimamålet om å begrense oppvarmingen av kloden til 1,5 ^o C. Besteforeldrenes Klimaaksjon peker på at Statoil er et av 40 selskaper som i dag direkte og indirekte står for nær en tredjedel av verdens klimagassutslipp. Statoil alene står for nærmere 300 millioner tonn klimagasser, eller fem ganger så mye som de samlete norske klimagassutslippene. Statoil må derfor ta en større del av ansvaret for en reduksjon av de nasjonale og globale klimagassutslippene.

Det kan virke som om styret har tatt inn over seg deler av alvoret i situasjonen med etableringen av den nye divisjonen «Ny Energi» med investeringsfondet «Energy Ventures» for å utvikle en forretningsmessig satsing på fornybar energi, som for eksempel Statoils investering i havvindparken Arkona i Østersjøen. Dette er et positivt steg i riktig retning, men på langt nær tilstrekkelig til å bidra til nødvendige utslippsreduksjoner. Særlig ikke når Statoil samtidig vil ha en ny konsekvensutredning for utredning for oljevirksomhet i farvannet til ett av verdens største og viktigste fiskeriressurser; Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er jo bl.a. fisken herfra vi skal leve av nå som oljealderen må fases ut. Det er også meget skuffende at styret tviholder på fortsatt både sårbar og kostbar produksjon av sterkt forurensende olje fra tjæresand i Alberta, Canada. La oss inderlig håpe at ikke skogbrannene i området også setter disse enorme potensielle brannfaklene i brann.

Statoil bør minimalisere utslippene av CO₂ fra produksjonsfelt og prosesseringsanlegg i størst mulig grad både ute og hjemme. Et viktig ledd i dette vil være å gå ut av sterkt forurensende og tapsbringende satsinger i utlandet, og terminere letingen etter nye energiressurser med utslipp av metan og CO₂. Jeg og Besteforeldrenes Klimaaksjon ber derfor om generalforsamlingens støtte til følgende aksjonærforslag:

Styret legger frem en revidert strategi som reflekterer selskapets medansvar for å bidra til å løse dagens energibehov innenfor rammen av nasjonale og internasjonale klimamål.  Styret bør i denne sammenheng vurdere muligheter og konsekvenser ved følgende aktuelle delstrategier:

1. Trekke selskapet ut av forurensende og ulønnsomme satsinger som f.eks. tjæresand i Canada og «fracking» i USA.
2. Terminere letevirksomheten etter nye olje- og gasskilder nasjonalt og globalt, inklusive New Zealand.
3. Forsterke satsingen på «Ny Energi» med en tredobling av planlagte årlige investeringer i fornybar energi fra 1.7 til 5.1 milliarder kroner innen 2024.