Det gjelder å se det store i det små. Humleentusiast Bodvar Sonstad fra Beitostølen bruker humler og folks humleinteresse som politisk grasrotpedagogikk. – Humler er populære hos alle, store og små. Når jeg har med humlene, får vi en god samtale om klima, miljø og økologi, det store samspillet mellom mennesker og natur, som er så avgjørende for hele vår framtid på jorda!
Den pensjonerte legen kan fortelle at han har vært opptatt av biologi, særlig insekter og blomster siden åtteårs-alderen. Han studerte biologi og var naturfaglærer før han gikk over i helsevesenet. – På Beitostølen har jeg i mange år arbeidet med å kartlegge humleartene i fjellet. Jeg fikk med meg bygdefolk og det ble en aktivitet som mange deltok i, med stor entusiasme. Fikk stadig høre: «Når jeg ser en humle så tenker jeg på deg!» – Vi lagde en klubb for snart tjue år siden: Beitostølen Humleklubb der inngangsbilletten var «å ha gjort noe for humlene».
Så, omkring 2010 kom den enorme medieinteressen for humler og bier. Aviser og TV/radio har siden hatt mye humlestoff. – Gjennom dette fikk vi mange muligheter til å nå ut med kunnskap knyttet til humler, artsmangfold og klima. Jeg blir stadig spurt om å holde foredrag og vise fram «levende humlebol» på ulike arrangementer og samlinger.
– Hva kan du si om situasjonen er for insektene våre, og humlene spesielt? Hva er årsakene til problemene?
– Nedgangen for insektene generelt og særlig for de som er avhengig av blomsterstøv og nektar, begynte etter krigen da landenes jordbruk ble industrialisert. Store arealer med korn og gras(silo) uten en eneste blomst samt bruk av sprøytemidler, førte til tilbakegang. Arealer ble nedbygd av asfalt og bebyggelse. Åkerkanter og bekker ble utradert og veikantene ble slått hele sommeren. Dette har rammet insektene på ulike måter. I Tyskland, med utstrakt industrilandbruk, har forskningen viser at den totale mengden insekter i 63 naturområder er redusert med 75 % siden 1990! Insektene er navet i næringskjeden, og dette er indikasjon på at noe dramatisk er på gang.
– Norge er ikke fullt så hardt rammet enda som f.eks. lavlandet i Europa. Noen spesialiserte humlearter gått tilbake, mens andre generalister har øket sin utbredelse. Fjell-levende humler har flyttet høyere opp på fjellet. Humlene er særlig viktige i de kjølige deler av kloden på grunn av at de tåler lavere temperatur enn biene. De pollinerende insektene som har det vanskeligst i Norge, er de ville biene. Det finnes omkring 250 arter av slike ville bier. De er små og ikke så tallrike og synlig som humlene, men har en viktig funksjon i skog og mark. Uten humler og ville bier ville f.eks blåbæra nesten forsvinne! – 35 % av verdens matmengde er avhengig av pollinering og hvis den den globale temperaturen kommer opp i 2-3 gr. så blir dette et alvorlig problem.
På Arendalsuka 2019: Stor interesse for Bodvar Sonstads humlekasse med levende humler.
– Du er på vei inn i landsstyret til Besteforeldrenes klimaaksjon, Hvor alvorlig mener du klimasituasjonen er, og hva er det viktigste BKA kan gjøre i tida framover?
– Klimasituasjonen er ganske enkelt langt mer alvorlig enn folk flest tror. Det mest skremmende er vippepunktene – the point of no return – som vi ikke vet på hvilke nivå de blir utløst. Smeltingen av Grønlandsisen har trolig nådd dette punktet allerede med de voldsomme konsekvensene det vil få allerede i våre barns levetid! Alt som nå skjer – temperaturen i verdenshavene, forsuringen av havene, smelting av permafrosten, rasering av regnskogen, smelting av isen i Antarktis, temperaturutviklingen i Arktis, osv. – dette er gamling på høyt nivå med sivilisasjonene eksistens.
Det er skremmende å erfare at mennesker langt inn i naturvernorganisasjonenes rekker, tror at det går an å bevare det eksisterende naturgrunnlaget uten store forsakelser. Vi må ta innover oss at tidsvinduet til «tipping points» kan være kort. Når den globale temperaturøkningen kryper opp mot to grader, kan vi glemme lokalt artsmangfold og at våre kjente naturlandskaper vil bestå. Derfor må hele verden, og særlig vi rike i Norge, snarest ta i bruk alle midler for å fase ut gass, olje og kull: Vi må spare strøm, utvide og modernisere eksisterende vannkraftverk, ruste opp ledningsnettet, osv. Solstrøm og vindkraft må utbygges raskt og massivt. Karbonfangst og -lagring må komme i gang. – Alle karbonfrie energikilder må tas i bruk så raskt som mulig. Det er ikke enten eller.
Besteforeldrenes klimaaksjon har store oppgaver, sier Bodvar Sonstad:
- BKA må bidra til å bekjempe uvitenhet og manglende kunnskaper blant besteforeldre og andre voksne som bør stemme fram kunnskapsrike politikere.
- BKA må gå i front og samtidig støtte barn og unge som er ute på gatene og kjemper for sin framtid. – Vi må støtte dem på deres premisser!
- BKA må drive nettverksbygging for å påvirke beslutningstakerne.
- Ikke minst må vi bli enda mer kraftfullt aksjonsrettet og synlige på gater og plasser!