Grenland er et område med tradisjoner både for industri og viktige miljøkamper. Nå går lokallaget av Besteforeldrenes klimaaksjon hardt ut mot FrP for partiets motstand mot å bruke «våre skattepenger» til karbonfangst og -lagring, bl.a. fra sementfabrikken i Breivik, som er et av landets største punktutslipp av CO2. «Et ja til karbonfangst er et ja til barnas framtid», skriver Besteforeldrene i Varden.
Si ja til karbonfangstprosjektet. Frp fremstår klimafiendtlig når de sier nei til karbonfangstprosjektet regjeringen nå legger fram. Det viser partiets manglende respekt for våre etterkommere.
Besteforeldrenes klimaaksjon Grenland oppfordrer FrP å lytte til Norges største industribedrifter og ta til fornuft!
Det norske karbonfangstprosjektet er lagt frem av regjeringen etter mange år med utredninger og uttesting av teknologi i regi av næringsliv og forskning. Under Solberg-regjeringen har saken blitt båret frem av olje og energidepartementet – inntil nylig ledet av statsråder fra Frp.
Når FrP nå velger å si nei til prosjektet så er det populisme av første klasse.
De argumenterer med at kostnadsnivået er for høyt. Til dette er det å si at kostnadsnivået for et slikt prosjekt har vært kjent for OED og dermed FrP i en årrekke: Som ansvarlig statsråd har FrP med denne kunnskap ikke stoppet prosjektet.
Prosjektet har blitt utført av norsk industri med støtte fra myndighetene. Grundigheten i dette arbeidet fører til svært lav risiko for at prosjektet skal feile. Når Bård Hoksrud her i avisen 2.10 allikevel trekker frem usikkerhet som et argument, så angriper han troverdigheten til Norges største industribedrifter.
Når Hoksrud videre holder klimatiltak opp mot veibygging, så er dette en hån mot alle som jobber for å redusere utslipp av klimagasser og forhindre en fremtidig klimakatastrofe. I første rekke er det en hån mot ungdommen som kjemper for en levelig fremtid.
Gjennomføring av et fullskala CO2-fangst prosjekt i Norge er en «bestilling» fra et samlet Storting – støttet av en samlet norsk industri. Betydningen av et slikt prosjekt internasjonalt understrekes av blant annet IEA (det internasjonale energi byrå).
La ikke FrPs forsøk på å tekkes sine kjernevelgere stoppe dette!
Si ja til karbonfangstprosjektet. Ja til barnas framtid!
Styret i Besteforeldrenes klimaaksjon Grenland ved leder Vidar Jørgensen
______________________________________________________________________
FAKTA
CCS omfatter teknologi som fanger, transporterer og lagrer menneskeskapt CO₂ trygt under bakken. Altså sørger for at den sendes tilbake dit mye av den kom fra. Regjeringen foreslår å først realisere et prosjekt ved Norcems sementfabrikk i Brevik. CO2 herfra skal fraktes til Øygarden, for deretter å pumpes ned under havbunnen sør for Troll-feltet. Regjeringen legger også opp til å støtte fangst av CO2 ved avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo, som vil komme på et senere tidspunkt.
- Sementindustrien står for åtte prosent av menneskehetens utslipp av klimagassen CO2 (men kun tre prosent i Norge).
- Energigjenvinning fra avfallsforbrenning utnytter delvis biomasse. Brukt her vil CCS derfor «suge» CO2 ut av naturens kretsløp. Slike tiltak ble blinket ut som sentrale under klimatoppmøtet i Paris i 2015
Jeg er redd denne teknoptimsismen og satsingen på usikre prosjekt som dette i lys av erfaringene med månelandingen tar både penger og fokus bort fra den livsstilsomlegningen som vi må få til.
Min umiddelbare reaksjon på dette er at vi må gjøre begge deler. Vi må ha mange tanker i hodet samtidig. Å endre livsstil er en nødvendighet, men hvordan det skal kunne skje i en overskuelig tidshorisont synes meg være et stort spørsmålstegn. Troen på ‘Langskip’ må ikke stå i veien for at også andre løsninger må søkes. Det gjelder klima, det gjelder biologisk mangfold og det gjelder vårt forbruksmønster. Ikke minst bruke alle internasjonale møtepunkter til å fremme klima- og miljøspørsmål. Stikkkord: FN (USA kan endre holdninger) og oljefondet.
Mht omstilling av livsstil lurer jeg på hvor lenge synet på el-biler som en global miljøløsning skal få feste seg. Lokalt er det selvfølgelig en stor miljømessig forbedring. Andre sider ved elbil-produksjon vet nok andre mer om en jeg, men mener det verd å stille spørsmål ved dette,; ved siden av så mange andre sider ved vår vestlige livsstil.
Jeg mener at Besteforeldreaksjonen for det førstte ikke må være ukritisk til CCS og som en følge av det – være mot CCS. Før man støtter CCS så må man stille seg selv følgende spørmsål:
1) Hvorfor snakkes det ikke lenger om å rense kull- og gasskraftverk? Det er jo å rense kinesiske og tyske kullkraftverk som virkelig monner? Hvor ble det av rensingen av gasskraftverket på Kårstø? Ja hvor ble det av *gasskraftverket* på Kårstø som «vi» *måtte* ha?
2) CCS er er et skoleeksempel på en teknofix, dvs. at først lager vi et problem – og så bruker vi masse penger å ressurser på å løse det…. Vel kull og gass har vi gitt opp … så nå er det sement og søppel – som ikke er å brenne fossilt brensel som begrunner CCS. Men finnes det ikke alternativer til sement, dvs. til betong? Sjølsagt – limtre, som lagrer CO2 *nå* og gir ny skog som lagrer mer osv. osv.
Søppel er ressurser på avveie. Alternativet til å brenne er å resirkulere. Vi er kommet veldig kort når det gjelder å resirkulere, så her kan man redusere utslippene på den eneste fornuftige måten, produsere mindre «bruk og kast» varer – og mye mer varer designet for å bli resirkulert.
3) CCS er subsidier – det absolutte motsatte av at forurenser betaler. Måtte Norcem betale stagid stigende CO2-avgift så ville sement bli faset ut der det ikke virkelig var uunværlig. Hvis produsentene av det søppelet som blir brent måtte betale for CCS, så ville det bli produsert færre varer som genererte søppel.
Kort sagt – en langt mer kritisk holdning til CCS er nødvendig.
Eg kan berre seie meg meir eller mindre enig i Anders Ekeland sitt innlegg her. Eg er tildels skuffa over Besteforeldrenes såkalla klimakamp. Denne organisasjonen kjemper egentlig for eit fortsatt høgt forbruk, noko som er heilt urealistisk og ikkje mulig om vi skal ha ei nokolunde god framtid alle saman. Karbonfangst, elektrifisering, vindindustri, såkalla grøne løysinger som ofte viser seg å vere kilde til meir forureiing, og sløsing av penger som kunne vore brukt mykje meir fornuftig. Når vi alle veit, eg reknar i allfall med det, at å bevare natur, få ned forbruket, legge om til eit samfunn i pakt med naturen som er vårt felles og livsviktige grunnlag for liv på denne kloden , Kvifor tviheld denne organisasjonen på ei forsatt teknologisk løysing ? Vi skal sjølvsagt bruke teknologi på ein fornuftig og naturvenleg måte men den som bl.a. BKK held på er ikkje rette vegen. Eg synest det synd og ganske ganske bekymringfullt at ein organisasjon med så godt voksne ( og utdanna ) mennesker ikkje ser dei store og viktige samanhengane, natur, økologi, mennesker osv. Kanskje det er for mange teoretikara og for få småbrukerer i denne organisasjonen ? Og i forhold til vindindustri , den er ei nasjonal skandale ! Mvh. Bjørnhild J. Nykrem
Jeg leser en merkelig påstand om at ‘BKA egentlig kjemper for fortsatt høyt forbruk ‘ i vår ‘såkalte miljøkamp’. Ganske utrolig, vil jeg si og (nok en) bekreftelse om at det å kjempe for miljøet møter de merkeligste argumenter og påstander.
BKA mener at alle løsninger som er potensielle bidrag til å løse klimautfordringene må prøves. Det gjelder teknologiske ‘teknofix’- løsninger og det gjelder moralsk/etiske holdningsendringer hos oss alle, forbrukere, næringsliv og myndigheter. Hvor kommentator Nykrem henter sin oppfatning om at ‘ BKA ikke ser de store og viktige sammenhenger’, er veldig vanskelig å skjønne. Vi har et spesielt fokus på klimaendringene fordi de representerer på ulike vis en overordnet trussel som påvirker veldig mange, kanskje de fleste andre miljøproblemer. Plasthelvetet som det er fokus på i disse dager er selvfølgelig en annen betydelig trussel mot det livet vi ønsker å bevare for våre etterkommere.
Til A. Ekeland: Kampen – og løsningene – for å ta vare på miljøet for framtiden innebærer uunngåelig teknologisk prøving og feiling. Og penger. Ja, ressursbruken på f.eks. CCS er enorm. At ‘ problemet menneskeskapte klimaendringer’ har oppstått før diskusjonene om de riktige løsningene, ligger kanskje i sakens natur, Ekeland?
Og så, at vi ikke støtter kampen mot bruk-og-kast-samfunnet faller på sin egen urimelighet. Resirkulering av ressursene MÅ være en del av løsningene.
Til slutt: virkeligheten er nå engang slik at markedsøkonomi og nyliberalisme har fått ture fram på miljøets bekostning i årtier, i hele min generasjon og lenger. Nå er det ingen vei utenom at myndighetene må må søke å styre og påvirke veien videre. Vi kan like subsidier eller ikke, men i miljøets tjeneste er det fornuftige subsidier (skattepenger, om vi vil) som kan framkalle løsninger. Så kan også avgifter brukes for å redusere vårt (over-)forbruk av ressurser, inkludert unødvendig bilbruk. (el-biler som løsning her er et eget kapittel) . Vi har vel felles interesser her?
Vidar har svart godt på de kommentarer som har kommet til innlegget om CCS. Jeg har bare lyst til å føye til noen momenter.
Det hevdes at co2 fangst er ukjent / umoden teknologi. Dette er ikke riktig – man har fanget co2 fra røykgasser siden før krigen- men da for å skaffe co2 til matvareindustri, øl mm. Den teknologi man nå skal ta i bruk har nå vært gjennom nye uttesting og kvalifisering på de aktuelle røykgasser. Dette fører til lav risiko for at prosjektene vil feile.
Så til spørsmålet om BKA’s klimapolitikk og hvilke tiltak man skal «fronte». Utfordringen vi står overfor med å kutte utslipp til nær null i 2050 gjør at vi ikke har tid eller råd til å la noe være uprøvet. Det handler ikke om «enten eller» men «både og». Vi må ta ibruk alle de tiltak vi kan gjennomføre. Industrien står for ca 1/3 av verdens utslipp. Vi har ikke tid til å vente til all denne industrien er avviklet med å kutte i utslippene. Selvsagt må vi jobbe for å få ned forbruket – men dette er ikke noe som skjer over natta: inntil en «idealstat» er etablert må vi forholde oss til realiteter og kutte utslipp der det er mulig
Det er åpenbart stor fare for at subsidiebaserte, ulønnsomme tekniske løsninger på klimatrusselen, blir en kjempedyr måte å la selve problemet fortsette. Altså fortsatt kull, olje og gass, og sement, mens skattebetalerne skal betale. Stigende karbon/co2-avgift i stedet for subsidier er nødvendig. Da vil det bli noe CCS, men klimavennlige alternativer til fossil- og sementproduksjon vil vinne fram. Det blir ikke problemfritt, for de ødelegger naturen på mange måter. Men avgifter er første bud, med rettferdig fordeling. Med effektiv Klimabelønning/kaf kan Norge bli et godt eksempel for verden.
Eg skal moderere mitt utsagn om at BKA «egentlig kjemper for «eit fortsatt høgt forbruk » Men om vi skal løyse «alt» med teknologi vil det kreve både enorme investeringar og store ressursar, altså forbruk. Eg ser på nært hald kva utbygging av vindindustrien fører til, særlig det som skjer på Haramsøya. Denne utbygginga krev enorme ressursar under oppføring men vil fortsatt også kreve mykje under drift. Det aller verste er dei inngrepa som blir gjort i naturen. Det er ei total ødelegging av store deler av den ubebygde delen av denne øya som er ca. 1 km. brei og ca. 4 km. lang. Dette inngrepet er slik at ein «trur det ikkje før ein får sjå det» Og folket der er svært fortvila, samfunnet og naturen deira blir no totalt øydelagt av vegar sprengt ned i fjellet , 8 turbinpunkt store som halve fotballbaner og når turbinane kjem opp, støy , visuell forureining, fugle-og insektdød mm. BKA vil ikkje ta standpunkt mot vindinustri i Norge sjølv om den medfører eit stort forbruk av både ressursar, natur, fugle/insektliv i tillegg så går det på helsa laus til dei som må bo under desse anlegga. Eg vil på det sterkaste oppfordre BKA og andre til ta turen til foreks. Haramsøya for å sjå med eigne auge kva som no foregår i Norge i regi av » det grøne skiftet, klimakamper osv. » Og for å understreke, eg og dei fleste som er imot vindindustri er ikkje klimafornektarar, vi kjempar for naturen og eit levelig samfunn for oss alle.
Hei Vidar, noen raske kommentarer:
a) Ja prøving og feiling – men CCS er prøvd og har feilet. EU planla 12 piloter, bygde ingen. Man skulle rense kull og gass, gitt opp, Mongstad, Kårstø – er det noe vits å feile gang på gang? CCS virker = moden teknologi – når man kan drive ut mer olje og gass, eller rense gass med for mye CO2. Da trengs ingen subsidier. Så hvorfor kaste enda flere milliarder inn i noe som ikke virker?
b) Når jeg snakket om problemet, så var det søppel – her finnes det en rask og god løsning, resirkulering, hvor vi har kommet veldig kort. Det blir billigere og løser problemet, kapitalismens søppelproduksjon.
Det samme gjelder sement – bruk limtre – og en rekke andre byggematerialer som har veldig mye lavere karbonutslipp.
Kort sagt: CCS er en gammel, dyr og dårlig løsning. Hvorfor skal BKA gå inn for den?
c) Når det gjelder markedsøkonomi og nyliberalisme, så er vi nok veldig enige, Men problemet er at elitene ikke vil la forurenser betale, ikke vil la Norcem måtte legge på prisen slik at alternativer til betong får en sjans. Det skyldes at elitene er redd for prinsippet, for da måtte en legge en stadig økende avgift på all forbrenning av fossil energi, som ville fjerne superprofittene i fossilbransjen, fossilbilbransjen.
d) Grunnen til at elitene ikke vil det – er at en slik prisøkning på alle karbontunge varer ville oppfattes som dypt urettferdig – hva det er – og dermed ville en få gule vester, Corbyn og Sanders og det som verre er i deres øyne.
e) Men karbonprisen og energiprisen generelt må opp for at vi skal redde klimaet, ikke krysse enda flere «planetariske grenser» – og det kan bare skje hvis det grønnes skiftet er sosialt rettferdig = KAF.
Enorme subsidier til CCS er en lissepasning til FrP.
Omtrent så enkelt er det – eller hva?
Så godt at vi innsendere ser ut å enes om så mye av det viktigste. Kort oppsummert tror jeg vi er enige om at ingen enkeltløsninger er ‘eneste’ løsning. Det er ikke bare klimagasser og -endringer som er utfordringene. Likevel så sentralt. Teknologiske løsninger og endringer i holdninger til forbruk, til miljø generelt og ikke minst politiske/økonomiske virkemidler.
Jeg tror mange oppfatter vår tid slik at alle mulige virkemidler vi har, de må vi bruke. Argumentet ‘dyrt’ blir stadig dårligere opp mot kostnadene i framskrevne naturscenarioer. At skattebetalerne vil måtte betale er selvsagt. Fordelingen er en politisk het sak. Venstresidepolitikk eller høyreside? De viktige valgene krever konsensus, nasjonalt og internasjonalt. Slik pandemikrisen har vist. Det er grunn til å frykte at konsensus i partipolitikken først vil skje bare krisen blir stor nok, og komme brått nok.
Vindmølleparker på land er det stadig vanskeligere å godta. ‘Fossilfritt’, men til hvilke kostnader? Til havs? ‘Ute av syne, ute av sinn’ ?…. Nei, ikke problemfritt det heller, men har vi noe valg ved å prøve å utnytte havvindene mer? Bølgekraft? Ennå dyrere? Kommer atomkraft inn igjen som alternativ? Skremmende tanker.
Vi innser at å produsere elkraft krever naturinngrep. Den fornybare vannkraften gjorde også det. Bare 4 % av el-produksjonen verden var fossilfritt per 2019; da vet vi at vi har en lang vei å gå for å bli kvitt de fossile.
Med tanke på realistisk framtidig el-behov vil alternative løsninger komme ved siden av de fossile. Kort sagt. vi må også finne løsninger som gjør den så ren som mulig. CCS er dyrt! Dessverre vil det grønne skifte være dyrt på veldig mange måter. Det er vi vel enige i.
I disse tider er det for BKA og miljøet hva som kommer ut av Høyesteretts behandling av Klimasøksmålet med start 4. november. Ungdommen har virkelig tatt tak i miljøkampen. Det gir håp.
Even Bakke, Høvik BKA medlem
Her er et forslag til innlegg i Aftenposten, som de ikke tok inn. CCS er en utrolig kostbar prosess som vil frembringe mere økonomiske løsninger:
CO2 absorbsjon og CCS kostnader
I en kronikk i Aftenposten den 20. juni oppfordrer Mona J. Mølnvik til statstøtte og igangsetting av CCS prosjekter på forbrenningsannlegget i Fortum Oslo Varme og semetfabrikken i Brevik med deponering av CO2 i oljebrønner i Nordsjøen (Northern Lights). Arbeiderpartiet har også krevet at regjeringen skal gi sterk støtte prosjektene.
Oslo Economics og Atkins har nettopp gjort ferdig en oppdatering (Rapport nummer D102b, datert 24. Juni 2020) basert på deres opprinnelige rapport fra november 2016.
Hvis begge prosjekter ble gjennomført vil CO2 reduksjonen være ca. 0,8 millioner ton pr. år eller bare 1,6% av Norges totale utslipp på 50 million tonn pr. år. De årlige totale kostnader (OPEX + CAPEX) blir i rapporten beregnet til NOK 25 milliarder over 10 år eller NOK 2,5 milliarder pr. år. Noen enkle beregninger viser at den årlige kostnaden for de to anleggene blir NOK 3125 pr. tonn CO2. Dette er 10 ganger den nåværende EU kvotepris på CO2. Hvis man relaterer dette til en oljepris så blir den dårlige økonomien i disse prosjektene meget klart demonstrert:
NOK 3125 pr. tonn CO2 tilsvarer en oljepris på ca. USD 40 pr. fat.
Det vil si at Norge må selge olje og gass til USD 40 pr. fat for å dekke CCS omkostningene. Den ønskete statsstøtten for begge prosjektene er NOK 22 milliarder eller 88% av prosjektkostnadene, med andre ord, staten skal ta en meget stor andel av risikoen.
Før staten bevilger noe som helst til dette prosjektet bør det følgende gjøres:
1. Få sterk støtte fra EU mht. støttefinansiering til prosjektet og sikring av CO2 tilførsel fra EU land og UK gjennom avtaler.
2. Øke finansieringen fra de industrielle partnere betydelig til ca. 50%.
3. Beregne hvor mange arbeidsplasser som vil bli tilgjengelig i Norge i et storskala senario (dette er en høyautomatisert prosessindustri som prinsipielt ikke krever mange arbeidsplasser).
4. Eventuelle kostnadsøkninger skal dekkes av de industrielle partnere.
Hvis det ovenfor blir gjort, bør staten bare støtte Brevik prosjektet og avvente CCS utviklingen i Europa.
Dette er et prosjekt som har så høye kostnader at det er en meget stor risiko for at andre mere kostnadseffektive løsninger vil utvikle seg, for eksempel hydrogen produsert ved hjelp av elektrolyse med fornybar elektrisitet, såkalt ”grønn” hydrogen.
Når det gjelder å erstatte tapte olje og gass arbeidsplasser, så bør skatteregimet mht. vannkraft bli forandret slik at det blir lønnsomt å oppgradere eksisterende anlegg i stor skala og dermed øke Norges produksjonskapasitet med 10 til 15% (ref. SINTEF studier).
Even Bakke, Ph.D. kjemiingeniør
Konsulent AEB GmbH
Tidligere leder for ABB’s globale miljøforretninger, Sveits
Tidligere leder for BankInvest’s kapitalinvesteringer i fornybare energiteknologier, Danmark