Sidsel Mørck har med sitt livslange miljøengasjement en egen plass i norsk litteratur. Da hun for noen år siden redigerte en diktspalte for nettsida vår, trakk hun fram både kjente og mindre kjente diktere. Blant de mest leste og elskede var Harald Sverdrup, med populære dikt som «Stemmeseddel» og «Øvelser i hjemlig diskriminering». Krig, natur og kjærlighet utgjør kraftsentrene i hans diktning.
PASTORALE
En sommersky mektig som Gud har omgitt seg med blå herlighet
vårgrønne trær sitrer med vingene, suser av evighet,
munken fløyter sin klosterstrofe i skogmørket
nonnehvite pinseliljer taler i tunger
gullhanen galer Halleluja henover sitt fjærkledte harem
mandeltreets blomstergren strekker seg inn i vår kjærlighet,
vår nøkterne katt legger en gjennomstungen fugl
for våre føtter og maler fornøyd,
i Fjernsynet tordner krigen i alle himmelretninger.
Dette diktet er hentet fra samlingen Farlige vind (1969). Som svært mange av Harald Sverdrups diktsamlinger, har også denne et naturbegrep i tittelen.
Han ble født i Vestvågøy i Nordland i 1923, vokste opp i Oslo, men ble kjent som Vestfold-forfatter etter mange års liv i Stokke. Harald Sverdrups motivkrets var sentral: Krig, kjærlighet og natur. Basert på egne erfaringer fra motstandsarbeid og deltakelse ved fronten, skrev han mange sterke antikrigsdikt. I kjærlighetsdiktene slo en glad erotikk ofte igjennom – og en hyllest til kvinnen. Men naturdiktene hadde kanskje størst kraft og originalitet.
Debuten skjedde i 1948 med samlingen Drøm og drift, men gjennombruddet kom 10 år etter med St. Elms Ild – og Kritikerprisen. Da hadde han for lengst avsluttet sine litteraturstudier og gitt seg diktningen i vold.
Titler fra årene etter er i seg selv en liten beretning om hva han er opptatt av: Isbjørnfantasi – Sang til solen – Grønn kalender – Tranene danser – Solhest i berget – Måltrost, svarttrost Nettopp fuglene hadde han sterk interesse for, og etter hvert hadde han kunnskap nok til å fungere som konsulent i NRKs naturprogrammer.
Harald Sverdrup døde i 1992 og er gravlagt på eiendommen i Stokke. Samlede dikt i to bind utkom posthumt i 2000.