NRK.NO har vist hvordan enorme myrområder kan bli ødelagt av ny, ferjefri E39 på Vestlandet. Fra å være et stort naturlig karbonlager vil myrene bli en kilde til utslipp av CO₂, uten at Vegvesenet har den minste kunnskap om det. Klimarådgiver Harold Leffertstra er ikke overrasket – det er typisk for den ignorante behandling av myr og skog med tanke på klima, og også av naturmangfoldet, sier han.
Vi må gjøre ting riktig – fra begynnelsen
Av Harold Leffertstra
Den planlagte byggingen av fergefri E39 vil på mange strekninger ha helt nye traseer som vil gå i stor bredde parallelt med eksisterende vei. Det vil ikke bare ødelegge myr, men også skog og jordbruksområder med store utslipp av klimagasser og tap av biomangfold. Tap av matjord må kompenseres med nydyrking andre steder, enten i Norge eller i land som Brasil. Dette vil medføre enda mer tap av karbonlagre og naturverdier.
Når motorveien først er bygget vil det vanligvis komme næringsarealer langs veien; outlets, shoppingsentre og logistikkanlegg. Med tilhørende avkjørsler, veikryss og parkeringsarealer. Ytterligere tap av myr, skog og jordbruksareal følger. Og økt trafikk. Det er ikke bare arealene som dekkes av veier og bygninger som vil gå tapt, men også de oppstykkede områder som blir liggende imellom. Dermed blir virkningen for naturmangfold og jordbruk mye større.
Ved starten av 1900-tallet var om lag halvparten av Norges fastlandsareal villmarkspreget, dvs natur som ligger fem kilometer eller mer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep. I dag er det bare noe over 11 prosent igjen, ifølge Miljødirektoratet.
Beslutninger fattes på feil grunnlag
Beregning og vurdering av slike tilleggsvirkninger kommer vanligvis ikke opp ved den prinsipielle avgjørelsen på nasjonalt nivå for hele prosjektet og ut fra en helhetsvurdering, De kommer først senere ved delprosjektene, men da er det bordet som fanger, og omfangsrike konsekvensvurderinger av delprosjektene vil i beste fall resultere i såkalte avbøtende tiltak som bare demper skadene av noe som i utgangspunkt er feil. Det er ikke nok å gjøre tingene riktig. Man skal også gjøre de riktige ting.
Erfaring ved planlegging av de fleste store prosjekter er at skadevirkninger som klimagassutslipp, forurensning og naturtap blir større enn ventet. Det gjelder også kostnadene! Mens nytten blir mindre. Alta-utbyggingen, gasskraftverkene og nå nylig klarsignal for leteboring i Barentshavet er bare noen få eksempler.
Dermed fatter de politiske myndighetene beslutninger på feil grunnlag. Gang på gang.
Spørsmålet er: Er alternativet med en mer nøktern utbygging og forbedring av flaskehalser og farlige strekninger, samt elektrifisering av ferjene, vurdert godt nok? Kan selve forutsetningen for de store motorveiprosjektene – om stadig økt økonomisk vekst med mer materielt forbruk og transport – kombineres med våre forpliktelser med hensyn til klima og natur?
Økosystemers verdi
Harold Leffertstra er opprinnelig nederlender, men gjorde nordmann av seg for snart 50 år siden. Han har utdanning innen skogbruk og fornybar energi, og har arbeidet for Miljødirektoratet. Som pensjonist har han engasjert seg i Besteforeldrenes klimaaksjon, og har blant annet skrevet en sammenfatning for oss om det vi vet om «naturens karbonlager».
Myr tar opp CO2 fra atmosfæren og lagrer det som karbon. I Norge har denne prosessen siden istiden dannet store lagre av karbon.