Over 140 nye denne uka, – dermed ligger vi godt an til å nå målet om å bli 5000 medlemmer før nyttår! – En av de nyinnmeldte er Heming Olaussen, 71 år, pensjonert sosialarbeider, bestefar til tre, tidligere leder av Nei til EU. Bor i Ramnes i Vestfold, er fornøyd med livet, men urolig for framtida, sier han. Han ble med i Besteforeldrenes klimaaksjon fordi noen spurte ham om det.
– Hvor er du i livet akkurat nå?
– Så lenge helsa holder så bra som den gjør er jeg stort sett tilfreds. Bor fredelig og landlig «inni skauen», har god kontakt med familien (litt redusert akkurat nå pga. Covid 19), har grei økonomi, og mange gode venner. Føler meg privilegert personlig, men urolig for framtida mht klima, fattigdom og forskjeller, flyktninger og økende rasisme i Europa, USA og verden for øvrig. Ønsker å gi mitt lille bidrag til ei bedre framtid – ikke minst for alle barn. Er fornøyd eier av el-bil, men har vel ellers ikke så mye å skryte av utover det politiske engasjementet.
– Hvorfor har du blitt med i besteforeldrene?
– Fordi jeg ble spurt (!). Har tenkt på det før, men er engasjert veldig mange steder (SV, Nei til EU, Nei til Atomvåpen m.m.m.). Synes ideen er veldig god – den peker nettopp på framtida for barnebarna våre – noe jeg er spesielt opptatt av i vår tid. Jeg vil sjølsagt støtte økonomisk, og så får vi se hvilke muligheter som byr seg mht aktivitet.
– Hvorfor er det viktig med en slik organisasjon?
– Da tenker jeg på psykologen Magne Raundalen, som svar på dette spørsmålet da atomvåpen-trusselen var overhengende på 1980-tallet. Han sa noe sånt som at det som gir barn håp er å se at de voksne engasjerer seg og kjemper. Det er viktig at unga våre ikke går rundt og er livredde når de hører nyheter.
– Hvorfor bør vi være optimistiske?
– Det er flott å se ungdommens engasjement! Greta Thunberg og den bevegelsen hun har inspirert gir absolutt håp. Vi ser jo at politikken flytter seg i riktig retning, sjøl om det går alt for sakte, både i Norge og i verden for øvrig. At også besteforeldre engasjerer seg gir ytterligere grunn for optimisme, men det må nok noen alvorlige vekkere til for at tilstrekkelig mange skal våkne opp fra forbruks-eventyret og energisløsinga og skjønne at det må «change» til: Både i politikk og atferd. Klimaengasjement er i tida, men tida løper fort. Det haster!
Heming Olaussen og kona Elisabeth Sann. Medlem og støttemedlem/familiemedlem.
Ja, det er meiningsfyllt å vere med organisasjonar som kan bidra til ein betre verda for etterslekta. For eigen del har eg engasjert meg i Motvind som no er eit talerør for folkeopprøret mot vindindustrien som er i ferd med å rasere store naturområde. Lenge var det slik at vindkraft var oppfatta om som ein del av det grøne skiftet og dermed omfavna av fleire miljø -og klimaengasjerte. Men nedbygging av urørd natur kan ikkje redde klimaet! Noreg er velsigna med overskot av vannkraft med potensiale til langt meir utan vesentlege inngrep i naturen. Men kraftbransjen, herunder NVE og regjeringa med støtte av delar av venstresida prioriterer desverre framleis vidare satsing på vindkraft. Strømsparing og energieffektivisering er sjeldan nemnd av styresmaktene som alternativ til vekstøkonomien. Dereguleringa av kraftbransjen har ført til at dei ser på energi som ein rein salgsvare og ikkje som ein infrastruktur som skal tene vanlege folk og kraftkrevjande industri i Noreg. Drivkrafta ser ut til å vere EU’s plan e-highwai 2050 som vil skape eit felles energimarked i Europa. Noregs komparative fortrinn med rimeleg strøm basert på vannkraft til vidareforedling av grøne produkt, vil tape i eit slikt regime. Noreg kan ende opp som ein råleverandør og batteri for Europa med enorme vindparkar i kyst og fjellområda. I beste fall kan dette kanskje kallast grøn vekst, men berekraftig vil det neppe vere. I kva grad er besteforeldrenes klimaaksjon oppdatert i denne debatten?
Ditt spørsmål om BKAs standpunkt vindkraft har også andre stilt,- naturlig nok, men vi har foreløpig ikke tatt stiling som organisasjon. Et forslag om dette var oppe på landsmøtet i 2019, men ble ikke stemt over. I BKA er det delte meninger. Hver enkelt står som privatperson selvsagt fritt. Fra ledelsens side tenker vi nok at spørsmålet må løftes til et høyere nivå og hvor vi også ser på dette fra et bl.a. energiforbruk-perspektiv. På neste fysiske årsmøte vil jeg tro forholdet til vindkraft igjen kommer opp.