Hva skjedde med å rake løv? Hvor ble det av løvrivene? Er de motoriserte løvblåserne et framskritt? Eller et eksempel på at vi trenger et lite tilbakeskritt? Det har Torgeir Rebolledo Pedersen gjort seg noen tanker om. En mangfoldig forfatter som er opptatt av både natur og mennesker. «Trærne | er levende vesener som ikke vet | at de ikke vet. | Mennesket | er et levende vesen | som vet at det vet.»
Løvrydding og bærekraft
Torgeir Rebolledo Pedersen
Undertegnede og komponist Knuts Vaages operaforestilling «Khairos», framført ved Den Norske Opera i 2013, beskriver vi et såkalt «petrokrati», der den nyskilte og nylig oppsagte hyggepianisten Bo Berg havner i håndgemeng med en løvblåsende parkarbeider, slik at denne faller bakover, knuser skallen og dør. Etter dette blir den ekstremt lydfølsomme og musikalske Bo dømt til flere år Offshore, i lyttebeinet til en leterigg for å bistå oljedømmet og kongeriket Khairos med å finne nye og drivverdige fossile ressurser, mens Onshore regjeres, marsjeres, forurenses og løvblåses over en lav sko.
Hans Majestets Løvgarde blåser også brede veier gjennom høstløvet i Khairos park, helt opp til Slottet, slik at ingen audienser skal få løv på skotuppene. Løvgarden står selvfølgelig også vakt i mørke høstkvelder, i tilfelle andre slags overfall enn løvfall.
Jeg hater løvblåsere, jeg hater løvfresere og jeg hater løvmåker. Jeg hater den hodeløse praksisen denne motoriserte løvryddingen representerer. Og jeg syns synd på parkarbeidere som virrer rundt i parker og gater med hver sin sorte snabel fra hver sin «styggen på ryggen», og spyr ut kullos, hvirvler opp gatestøv og lager lyd nesten som fra motorsager, til folks og fuglers forferdelse. (Og den byfugl som ikke ble trekkfugl i fjor, blir nok trekkfugl i år.)
Eller ser vi tegn til å gjeninnføre metoden med å rake løvet sammen med helt enkle river? Nei så menn, i parker og løvtrerike gater over det ganske land durer og går disse motoriserte løvrydderne. Slik fortsetter de på sett og vis å blåse i både løvet og livet. For hva har dette med det «grønne skiftet» å gjøre? Håpet er jo selvfølgelig at også løvblåserfabrikantene snart forstår at de må omstille seg. De må begynne å produsere hyperlette og brede løvriver i et enormt antall, for eksempel i norskprodusert aluminium.
Alt for arbeidskraftintensivt? Ja nettopp, og det er vel bra? Særlig med arbeidsløsheten vi har nå, under korona. Og tenk hvilken ekvilibristisk eksersis det også vil innby til: Morgendagens (og post-koronas) Løvgarde vil, med sitt løvlette utstyr, klart overgå vaktskifteeksersisen til den nåværende Hans Majestets Livgarde. På Slottsplassen vil tilreisende fra alle kanter av kloden begeistret kunne bivåne dette første norske og helt konkrete eksempel på et grønt skifte.
(tidligere trykt i Klassekampen, gjengitt etter tillatelse fra forfatteren)
Foto: Bjørnar Øvrebø
Er helt enig at bruk av maskiner til alt er en uting. Men det beste for miljøet er vel å ikke rake sammen løv. La det ligge og bli til jord igjen. Dog unntak for løv på stier og gangveier, ellers kan de bli veldig sleipe.