Nye medlemmer strømmer til som aldri før. Med 200 denne uka har vi alt passert 5000-målet, og er på vei mot de «5000 PLUSS» vi trenger for å være på den helt sikre sida når staten skal veie og måle oss og vår søknad om driftsstøtte. – Øverst på verve-pallen gjør Gro Nylander seg klar til et siste krafttak før jul. Med et smil, som vanlig.
Gro Nylander med mann og barnebarn, ved Stortinget under den store klimaskolestreiken 22. mars 2019.
Verden kan forandres!
Mange kjenner Gro Nylander, som forfatter (siste bok: «Barnebarn, glede og alvor»), foredragsholder, ammeguru, feminist og ikke minst: besteforeldreaktivist på sin hals. – Etter hvert som jeg i løpet av livet har engasjert meg i saker, øker troen på at det nytter å stå på, sier hun. Folkebevegelser har forandret verden før, og kan gjøre det på ny. Men da må vi være mange! Og vi må være det på gamlemåten – som medlemmer og støttespillere til gode organisasjoner som jobber systematisk og utholdende over lang tid. – Det er fint med «likes» på facebook, men det blir ingen revolusjon av det alene!
– Har du tall på hvor mange du selv har fått med i BKA?
– Da jeg hadde opptelling, for et par uker siden, lå tallet på dem jeg visste hadde vervet seg eller andre på mine initiativ, på rundt 70. Siden da er det blitt ganske mange til, så det er nok 120 nå. I tillegg kommer dem som ikke melder tilbake til meg, særlig de videresendte, men som plutselig senere kommer på å nevne innmelding(er) gjennom en mail, eller når vi treffes, eller sms-es i annen anledning …
– Dine beste verve-tips?
– Det som funker best er at den jeg henvender meg til, føler seg sett, at vi er venner eller bekjente, og at jeg personlig ber dem personlig om en håndsrekning. Det er ganske tidkrevende. Til hver av disse skriver jeg et lite personlig brev først i mailen, takker for sist, minner om felles opplevelser, forteller litt om oss, spør hvordan de selv har det under koronaen, osv. Jeg vil at de skal føle seg utvalgt, at jeg viser dem en tillit ved å be om denne tjenesten og støtte arbeidet vårt – og bli medlem eller støttemedlem. Det må framstå som enkelt og lite krevende – du trenger ikke være aktiv. Jeg viser til nettsiden, og legger gjerne ved den fine vervebrosjyren vår. Og jeg tilbyr meg å melde dem inn, hvis de synes det er vanskelig. Ikke alle eldre er fortrolig med nettet.
– Fortell litt om deg selv, og hvorfor du har engasjert deg så sterkt for BKA?
– Jeg ble kjempeglad da jeg oppdaget BKA, og meldte oss fort inn (Øyvind er lojal supporter). Skjønte at dette er vår tids viktigste kamp. Vi klarte riktig nok å komme en dag for sent til vårt første årsmøte, men etter det har klima vært den store saken for meg – i kontinuitet med det jeg har vært opptatt med tidligere. Engasjement – «mine kamper» – kan vel sammenfattes i «Best mulig for flest mulig»! Noen av oss er kanskje født aktivistiske og, for å bruke et fint ord, empatiske, i den forstand at vi evner å sette oss inn i den andres situasjon. En nyttig egenskap i mitt yrke, og ellers i livet, være seg i forhold til makta, et kverulerende årsmøte, motstandere m fl. Noen syns jeg smiler for mye: «Ikke prøv å selge argumentene dine med det jævla smilet ditt!». I blant syns nok omgivelsene at det går over stokk og stein, som når jeg skifter dialekt/sosiolekt etter hvem jeg snakker med, uten å være klar over det selv. Eller når familien finner kvinner med brystbetennelse i badekaret vårt, eller en vanskeligstilt svart kvinne som bor på gutterommet med sin nyfødte til barselpleie, eller når jeg blir avlyttet av politiet (nedleggelse av Fornebu) eller uttaler meg om røyking under graviditet (doktorgraden) så Dagbladet skriver med krigstyper på forsiden: «Norske mødre dreper en skoleklasse årlig, i følge forsker». Eller når jeg ber om å få låne barnebarn til demonstrasjoner, video, intervjuer, osv. Eller da jeg under talen til Equinors generalforsamling snakket som aksjonær (10 aksjer) som var interessert i størst mulig utbytte (oljen vil neppe lønne seg på sikt), OG som moralist, osv. osv. Feministtiden vil jeg ikke engang starte på å fortelle om!
– Til slutt – du virker alltid så glad og optimistisk. Er du dét?
– Tja, som oftest, kanskje. Som Kahlil Gibran sier: The deeper that sorrow carves into your being, the more joy you can contain. Du blir himla glad over at livet smiler, at du føler deg nyttig og elsket. Det skulle bare mangle at man ikke var glad og takknemlig da! Men jeg har mine greier, og grå dager, som alle andre.
Gro Nylander, oktober 2018, med ny vervebrosjyre.
Imponerende innsats og innstilling 😊