– For å unngå å bli politisk, vert Høgsterett ekstremt politisk, konkluderar rettshistorikar Jørn Øyrehagen Sunde i ei forelesing om domstolane si rolle i klimasøksmålet. Det dreier seg om komplekse spørsmål i norsk og europeisk rettspraksis. No kan det bli opp til domstolen i Strasbourg. Men er det ei særleg demokratisk løysing?
Høgsterettsdommen slår fast at det er opp til politikarane og ikkje domstolane å bestemme retninga til norsk oljepolitikk. Medan Øyrehagen Sunde i si forelesing syner at Noreg har ein lang tradisjon for at retten nettopp kan overprøve også politiske vedtak. Det grunnleggjande problemet er at heller ikkje nasjonalforsamlingar som Stortinget er uproblematiske, i møtet med globale framtidige utfordringar av det svært alvorlege slaget, slik som klimaendringane, – og at det derfor trengst innsats av mange slag og på mange plan, der også rettsvesenet kunne bidra.
Klikk på bilete for å komme til video-forelesing:
Oppfordrer alle som er interessert i klimasøksmålet å høre dette innnlegget. Her får man en større forståelse av hvordan høyesteretts prøving av dommer har utviklet seg over tid. Og den utviklingen er absolutt ikke slutt ennå. Et spørsmål om klima er ikke noe som bare et land kan ta stilling til det er et globalt spørsmål som må løses i fellesskap. Derfor etterlyser menneskerettsdomstolen i Strassbourg klimasøksmål.
Jeg er enig med Birthe Nielsen og oppfordrer også alle til å høre på Jørn Øyrehagen Sundes innlegg. Det er veldig interessant å få en gjennomgang av søksmålet og dommen i et rettshistorisk perspektiv. Det virker som Høyesteretts behandling og domsslutning i Klimasaken har tatt flere skritt tilbake istedenfor å forholde seg til den tiden vi lever i hvor klima og naturkrise truer Jorda. Det er riktig som Birthe sier, at klima er et globalt spørsmål som må løses i fellesskap. Jeg tenker at dette må nedfelles i internasjonale avtaler(Parisavtalen) – slik at alle land også må ta ansvar for forurensing og CO2 utslipp som følge av eksport til andre land. Her hadde Høyesterett sjansen til å sette en ny standard som gjenspeiler tiden vi nå lever i (et tidsskille) – men slik ble det ikke.