Naturformuen må bli en viktig del av all økonomisk tenkning, skriver besteforeldreaktivist Silvia Kriz i Stavanger. Materiell vekst må forbeholdes dem som er fattige. «Vi eldre har erfart et enklere liv, og vet at det ikke er umulige forsakelser som kreves for å gi dagens barn og fremtidige generasjoner muligheten til et godt liv.»
Silvia Kriz, leder, Besteforeldrenes klimaaksjon i Sør-Rogaland
Det er briste eller bære i dette tiåret, sa FNs generalsekretær 18. februar, ved lanseringen planen «Make Peace with Nature» fra FNs miljøprogram. Klimautfordringene virker samlende, og stadig flere nasjoner melder seg inn i «Netto-nullutslipp-klubben», sa direktør for miljøprogrammet, Inger Andersen. Norge var med å finansiere planen, og seniorrådgiver Iver Baste i Miljødirektoratet har vært ledende i arbeidet.
Klima-, naturmangfold- og forurensningskrisene må ses og løses i sammenheng, sier rapporten. Menneskeheten må endre tenkning og handling drastisk for å møte alle tre. Lykkes vi ikke, vil det ramme arbeidet for andre FN-bærekraftsmål, som fattigdomsbekjempelse, mat, rent vann, utdanning og helse til alle. Vi kan ikke nå disse målene uten å slutte fred med naturen. Den gode nyheten er at hvis vi slutter å overforbruke ressursene og bruke naturen som søppelplass, vil den fortsatt gi grunnlag for gode liv både for barna som lever i dag og generasjonene etter.
Tiden er knapp
Samles verden om effektive tiltak, kan vi klare å holde oppvarmingen under 1,5 grader. Tiden er knapp, vi har allerede nådd 1,2 grader. Utslippskuttene må være formidable hvert eneste år, vi har ikke råd til å ødelegge mer natur.
Vi har levd som om vi kunne høste ubegrenset, og vi har pumpet avfallet ut i luft, vann og land. Nå opptar vi og husdyrene våre 3/4 av alt landareal og 2/3 av havarealet. Det er smertelig tydelig at naturressurser er begrenset.
Hver gang vi skal treffe en beslutning, må vi spørre: Vil handlingen øke eller minke «formuen» av naturressurser, naturmangfold og evnen til å ta opp klimagasser? Vil handlingen øke eller minke klimagassutslipp og forsøpling? Både myndighetenes, næringslivets og den enkeltes handlinger må veies på denne vektskålen. Politikerne må få alle til å trekke i rett retning og fordele goder og byrder rettferdig.
Kan vi svare ja til nedbygging av store landarealer på Kverneland etter en slik vurdering? Vil veiutbygginger slippe gjennom nåløyet? Kan det forsvares å subsidiere oljeleting? Det kan i hvert fall ikke forsvares at vi forbruker ressurser som om vi hadde tre jordkloder å ta av!
Naturformuen må bli en viktig del av all økonomisk tenkning. Materiell vekst må forbeholdes dem som er fattige, og vi må støtte dem til å hoppe direkte til fornybare energikilder. Vi må sammen gjenoppbygge grunnlaget for gode liv. Gode relasjoner, levende natur og god helse for kloden, mennesker og alt liv må stå i fokus.
Den er grei.
Veldig bra!
Det blir stadig spurt «Hva skal Norge leve av etter oljen?» Vi eldre kan jo godt hugse Noreg før olja.
Spent på om avisa tar inn denne: Rb påtråden Er det så mange fattige i Norge? Er fattig ikke å ha råd til en dag i slalombakken, eller et sesongkort? Ikke å kunne dra på badeland? Ikke å ha utstyr til mye som fins av idrett? Ikke å ha råd til å betale fritidsaktiviteter for barn? Ikke å kunne dra på kino, teater, konsert, ferie og kafé? Intet av dette gjorde vi som barn. Husker en gang på kino. Vi bar skia på nakken til nærmeste utfart. Jeg lærte å svømme av et annet barn en varm sommerdag. Vi lekte i gata, hadde ikke TV. Mor sydde om klær, eller kjøpte mest på billigsalg. Fantes ikke gjenbruksbutikker. Sko fikk jeg alltid for store, inntil de siste som jeg aldri vokste nok inn. Noe mat fikk vi billig fra slektsgård. Far fiska på Moldefjorden, gikk på jakt og reparerte. Vi plukka skogsbær. Vi kunne dyrka mere i hagen, men der var fullt av frukttrær og bærbusker. Vi sykla og gikk dit vi skulle. Bussa til besteforeldre som dengang mest bodde i distriktet. Jeg drømte om å få spille piano, men grensa gikk ved det som kosta penger. Vi var ikke fattige. Hadde mat hver dag. Mange mødre jobba også noe utenfor hjemmet. Folk var nøysomme, utnytta alt. Banka bein brukt spiker og tok vare på fjøler. Familiene klipte seg sjøl. Så hva er fattig? Ikke å ha det som storforbrukerne sin klimaverstingadferd? Slutt å skjele til de, for nå er det in å være nøysom, å redusere sitt klimagassutslipp. Økologisk dyrketrim er mye bedre for kloden enn alle disse turer – for ikke å snakke om energisløsinga i idretten! Mye verdigrunnlag, holdning og adferd må endres for å svekke klimakrisa – og det haster! Etterkrigsbarn