Forbruk og klima

Ap, SV, MDG og Rødt vil beregne klimagassutslippene fra nordmenns forbruk, melder NRK. Senterpartiet er imot. – Jeg forstår ikke helt hva en skal bruke et sånt regnskap til, sier parlamentarisk leder Marit Arnstad, i et utspill som etter hvert oppleves som typisk Sp. På tide at partiledelsen begynner å lytte – i det minste til noen av sine egne?

Det dreier seg om å forstå hvordan den globaliserte økonomien, og de nasjonale klimaregnskapene, fungerer. Varer vi importerer til Norge teller null når vi beregner hvor mye vi belaster klodens klima. Her på berget går alle våre elbiler på rein strøm fra vannkraft og er utslippsfri. Der bilen blir produsert kan det være ved hjelp av kullkraft. Det samme gjelder hvitevarer og forbrukerelektronikken. Mye mat og fôr, selv kjøtt, blir importert. For ikke å snakke om klær, der produksjonen kan ha store klimafotavtrykk, i tillegg til utslipp av kjemikalier og andre miljøskader.

Blant de mest talende eksemplene på skeivheten er biodrivstoff, som for tida bidrar til store forbedringer i det norske klimaregnskapet. I 2019 gikk utslippene våre ned med hele 3 % bare på grunn av økt innblanding av biodrivstoff. Men 99 % var importert, hvorav tre fjerdedeler fra andre verdensdeler. 17 % av dette var basert på palmeolje, noe som ifølge Regnskogsfondet forårsaket over 70 km2 ødelagt regnskog.

Og slik kunne vi fortsette. Beregningene som flere partier nå ønsker seg vil ikke endre på den offisielle utslippsstatistikken til SSB. Men de kan gjøre oss klokere, og mer bevisste på hvordan tingene henger sammen, når et rikt land som Norge eksporterer sine klimabelastninger og baserer sitt grønne skifte på varer som bidrar til å øke både lokale og globale miljøproblemer der de kommer fra. Det handler ikke om å erstatte dagens system for føring av klimaregnskap, men å supplere med informasjon knyttet til forbrukets avtrykk.
– Vi må gå fra bruk og kast til å bruke ressursene om igjen. For å klare det må vi måle og se hvordan vi ligger an og da trenger vi et slikt regnskap, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.

Senterpartiets reaksjon er skuffende, men kanskje ikke overraskende. Partiet har gjennom det siste året stadig vekk markert seg i til dels skarp motsetning til både miljøbevegelsen og miljøpartier som SV og MDG. Nå skiller de altså lag også med Ap, som ikke akkurat er noe miljøfyrtårn, og velger av alle ting å markere at de ikke ønsker mer kunnskap om en globalising Sp ellers er skeptisk til.

Vi håper Marit Arnstad vil tenke seg om, og spørre om dette er det bildet de ønsker å gi av seg selv – som et slags FrP light på rød-grønn side. Også partiveteraner har advart. «Folk får inntrykk av alt vi er imot, uten at vi har klart å profilere hva vi vil med miljø- og klimapolitikken og hva som er alternativet», sa Kjersti Toppe, stortingsrepresentant fra Hordaland, til NRK tidligere i vinter. «Jeg har vært bekymret, fordi jeg får mange tilbakemeldinger fra mitt bakland på at man etterlyser en klarere profil i klima- og miljøpolitikken.»

Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen fra Buskerud mente Senterpartiet må komme kraftfullt på banen i klimapolitikken. «Jeg er helt enig i det Kjersti sier. Det er helt presist», sa han til NRK. «Vi skal tilbake til den skikkelige, grundige, jordnære klorofyllgrønne profilen som vi hadde fra 70-tallet. Det er der Sp hører hjemme.» Vi håper han får rett.

Halfdan Wiik, redaktør besteforeldreaksjonen.no