Blant politikere flest er det bred enighet om at oljeproduksjonen ikke skal styres av hensyn til klima, men fortsette til reservene er brukt opp. Har vi dermed gitt fra oss et effektivt middel for å kutte utslipp? Hvorfor driver vi heller med symbolpolitikk, og med så liten effekt? Professor i bærekraftig utvikling, Carlo Aall, vil utfordre vanetenkninga vår!
… Den viktigste analogi mellom Peer Gynt og norsk klimapolitikk er vegringen mot å gjøre de viktige og store handlingene. Han liker å imponere sine europeiske venner, men når situasjonen krever handling og valg fra hans side, trekker han seg.
I motsetningen til resten av miljøpolitikken, der man gjør det åpenbart mest fornuftige – man slutter med ting som man finner ut ikke bør skje lenger, så aksepterer norske klimapolitikk fortsatt utvinning av fossil energi. Istedenfor retter klimapolitikken seg inn mot å redusere bruken av fossil energi.
Det er i grunnen underlig hvordan Norge har spilt bort sitt beste kort i klimaarbeidet, nemlig å redusere utslippene der det vil smerte minst. I stedet piner Norge seg som nasjon med å gå løs på de virkelig vanskeligste utslippene, som berører din og min hverdag direkte, som å spise mindre kjøtt, kjøre mindre bil, og reise sjeldnere på flyferie.
Fordi tiltak på disse områdene nettopp smerter og fører til sterk politisk motstand, ender man istedenfor opp med symboltiltak som i tillegg ofte virker mot sin grunnleggende hensikt om å løse de globale miljøproblemene: Vi bygger ned urørt natur for å skaffe mer fornybar energi, for så å bruke denne til å redusere klimagassutslippene fra å fortsette med produksjon av olje og gass.
Eller vi planter ned den vakre vestlandsnaturen med gran, for derved å binde karbon. Eller vi subsidierer en massiv videreføring av privatbilismen – men nå som elektrisk privatbilisme – og kan dermed peke på trafikkprognoser som argument for fortsatt utvidelse av vegnettet og dermed nedbygging av sårbar natur. Hvor symbolsk er ikke dette?
Les Carlo Aalls kronikk i forskersonen: Norge kunne nådd sine klimamål
Carlo Aall: Ulike måter å måle norske utslipp. Stiplet grønn linje følger det off. klimaregnskapet. Blå = utslipp fra norsk næringsvirksomhet i Norge og utlandet. Rød viser konsekvensene av norsk forbruk. Den tykke svarte viser utslipp fra forbrenning av norsk olje og gass, og må 10-dobles for å få det riktige bildet.